Norske manuellterapeutar sin sjukmeldingspraksis. Ein sjølvrapporterande retrospektiv tverrsnittsstudie

Abstract

Background: With background in the Referral Project beginning in 2001, Norwegian manual therapists (MTs), have since 2006, had the opportunity to prescribe sick leave (SL). After the project was evaluated in 2003, this practice has not been particularly investigated. The aim of the study was to assess MTs' practice as SL prescribers in 2013, what factors that influence this role, and characteristics of the patients getting SL. Method: Retrospective Cross-sectional study. A questionnaire was developed and distributed through Facebook and e-mail lists available from the Norwegian Manual Therapist Association and the Norwegian Physiotherapist Association. Results: 199 respondents answered. They prescribed on average about five SLs a month, yearly SLs and patients receiving SL, were respectively 50 and 32. A moderate negative correlation was found between consultations per patient and patients receiving SL. MTs who seldom treated acute patients, prescribed significantly fewer SL. MTs in Nordland prescribed significantly more SL than MTs in Oslo, Akershus and Hordaland. Most patients receiving SL had localized pain for a short duration of time, with SL duration under two weeks. Mostly 50 or 75% of the patients receiving SL, got their SL by their MTs. Increasing information about the right of prescribing SL, specialization/authorization for MTs and more municipal health reimbursement agreements were reported as important promotional factors for the role as SL prescribers. Lack of knowledge in patients and doctors regarding MT's right to prescribe SL and long waiting time, were important limiting factors. Conclusion: MTs prescribe five SLs a month, 50 a year, to 32 patients, a higher number of the patients with SL receive SL by their MTs now than in 2003. Number of prescribed SL is considerably higher than what's presented in the Norwegian Labour and Welfare Administration's statistics. There are regional differences regarding SL prescription. Few acute patients causes fewer SL prescriptions, high patient turn-over could suggest an increasing number of patients with prescribed SL. Most patients had typical localized pain characteristics of short duration of time. Increased information about the right to prescribe SL, is needed.

Bakgrunn: Med bakgrunn i Henvisningsprosjektet som starta i 2001, har manuellterapeutar som er godkjende primærkontaktar sidan 2006 hatt høve til å sjukmelda. Etter Henvisningsprosjektet vart evaulert i 2003, er det i liten grad undersøkt i kva grad manuellterapeuten sjukmelder. Målet med studien var å få belyst manuellterapeutar sin sjukmeldingspraksis for 2013, karakteristika for sjukmelde manuellterapipasientar og kva faktorar som påverkar sjukmeldarrolla. Metode: Tverrsnittsstudie med retrospektiv design. Det vart nytta eit eigenutvikla nettbasert spørjeskjema distribuert til norske manuellterapeutar gjennom Facebookgrupper og epostlister til fagforbunda Norsk Manuellterapeutforening og Norsk Fysioterapeutforbund. Resultat: 199 Manuellterapeutar svarte på undersøkinga, dei skreiv gjennomsnittleg fem sjukmeldingar per mnd, årlege sjukmeldingar og sjukmelde pasientar frå journalstatistikk var i snitt henholdsvis 50 og 32. Det var ein moderat negativ samvariasjon mellom konsultasjonar per pasient og antal sjukmelde pasientar, manuellterapeutane som sjeldan tok inn akuttpasientar sjukmelde signifikant færre. Manuellterapeutane i Nordland sjukmelde signifikant fleire enn dei i Oslo, Akershus og Hordaland. Dei sjukmelde pasientane hadde i stor grad lokaliserte plager av kort varigheit, varigheit på sjukmelding var ikkje over to veker. Stort sett var 50 eller 75% av dei sjukmelde pasientane sjukmeld av manuellterapeuten. Auka informasjon om sjukmeldarretten, spesialist/autorisasjonsordning for manuellterapeutar og fleire kommunale refusjonsavtalar, var viktige fremjande faktorar for sjukmeldarrolla. Manglande kjennskap til sjukmeldarretten hjå både pasientar og legar i tillegg til lang ventetid, var viktige begrensingar. Konklusjon: Manuellterapeutar skriv i snitt om lag fem sjukmeldingar i mnd, årleg 50, dei sjukmelder drøye 30 personar i året, ein større del av sjukmelde pasientar er sjukmelde av manuellterapeuten sin no enn i 2003. Sjukmeldingstala er betydeleg høgare enn dei vist i NAV sin statistikkportal for sjukmeldarar. Det er regionale skilnader i høve til sjukmeldingspraksis, liten grad av akuttpasientar medfører at ein skriv færre sjukmeldingar, høgare utskifting av pasientar kan bety at ein sjukmelder fleire pasientar. Pasientane hadde ein tydeleg smertekarakteristikk. Det trengst auka informasjon om sjukmeldaretten.