| dc.description.abstract | Denne studien ser på hvilke mekanismer som er avgjørende for å bestemme statushierarkiet i svartmetallmiljøet i Bergen. Norsk svartmetall fikk enormt mye oppmerksomhet på 90-tallet grunnet flere kontroversielle hendelser. Dette omfatter flere kirkebranner, to drap, et selvmord, samt tilknytning til ekstreme ideologier som satanisme, odinisme og nynazisme. I de senere årene har man sett at miljøet har blitt mer eller mindre stuerent. Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er Norbert Elias sine figurasjonsteoretiske arbeider. Utvalget består av to figurasjoner, hvor det blir skilt mellom de etablerte og nykommere. De etablerte var aktører som var aktive på 90-tallet, da det stormet som mest i miljøet. Nykommerne består av nye aktører på svartmetallscenen. Videre blir Elias og Scotson sin feltstudie av et engelsk industrisamfunn som viser hvordan sosial inklusjon og eksklusjon skjer mellom figurasjoner, basert på et statushierarki, brukt for å finne mekanismer for status. Grunnet fortiden til miljøet, ble en tidsdimensjon inkludert i forhold til hvordan statushierarkiet er bygd opp. I den forbindelse ble Halbwachs teori om kollektivt minne, og generasjonsforskning basert på Mannheims teori og Edmunds og Turners analyser, anvendt. Problemstillingen er: Vil man i svartmetallmiljøet i Bergen finne en sammenheng mellom hvordan status fordeler seg i miljøet, hvordan det kollektive minnet er med på å avgjøre status, og hvordan den fordeles i forhold til generasjoner? Gjennom analysen blir det vist ulike dimensjoner som gir status, hvordan status kan legitimeres gjennom et kollektivt minne, og hvilke forskjeller som finnes mellom generasjonene. Man fant i grove trekk at de etablerte besitter en mye høyere status, enn nykommerne. Dette bildet nyanseres litt når man tar høyde for en historisk dimensjon. Gjennom å se på det kollektive minnet og generasjonsanalyser, kan man se at det finnes generasjonsspesifikke forskjeller i hva som gir status. | en_US |
