| dc.description.abstract | Polygonale forkastningssystemer (PFS) er bemerkelsesverdige strukturer som er identifisert i en rekke sedimentære bassenger over hele verden. Polygonalforkastninger er normalforkastninger med små sprang som hovedsakelig forekommer i finkornede sedimenter og viser et polygonalt mønster i kartplan. Selv 20 år etter at PFS først ble identifisert, er det fortsatt uvisst hvordan slike systemer dannes. Formålet med denne studien har vært å studere utbredelse og karakter til polygonalforkastninger langs Norske-Barentshavsmarginen ved hjelp av 2D multikanals seismikk. I tillegg har 3D-seismiske data blitt brukt i Vøringbassenget for detaljbeskrivelse av den komplekse tre-dimensjonale strukturen PFS utgjør. Polygonal-forkastningene i studieområdet er lokalisert i Møre- og Vøringbassenget, samt i de tilgrensende dyphavsbassengene Lofoten- og Norskebassenget. I disse områdene har det blitt utført statistiske analyser som omfatter forkastningenes fallvinkler, vertikalt sprang og forkastningstetthet. Litologi i de forkastede sekvensene har blitt definert ved å knytte seismiske enheter til tilgjengelig kjernedata. I 3D-kuben er det konstruert to flater for detaljbeskrivelse av PFS, som inkluderer statistikk av strøkretninger. Denne studien viser at PFS i ikke bare er utbredt på den midt-norske kontinentalmarginen, men at de også dekker et betydelig areal i dyphavsbassengene. Mens polygonalforkastninger langs marginen i hovedsak viser en uniform forkastningsstruktur, trolig som følge av liten lateral variasjon i litologi, er det identifisert flere ulike PFS i dyphavsbassengene. PFS med bratte fallvinkler og høy forkastningstetthet preger Lofotenbassenget, mens polygonalforkastningene i Norskebassenget er lokalisert i separate provinser med store strukturelle variasjoner. I denne studien foreslås muligheten for at flere av dagens aktuelle teorier for dannelsesmekanismer kan stå bak utvikling av PFS langs Norske-Barentshavsmarginen. Selv om spørsmålet vedrørende den primære genetiske mekanismen bak PFS forblir ubesvart, tyder denne studien imidlertid på at den har en nær tilknytning til litologien i forkastede intervaller. Resultatene tyder også på at væskemigrasjon fra PFS har betydning for sedimentstabilitet på marginen. Ettersom PFS kan fungere som kommunikasjonsruter for væsker via finkornede sedimenter som i utgangspunktet er impermeable, vil PFS være relevant i flere økonomiske og industrielle sammenhenger. Dette gjelder for eksempel i fremtidige spørsmål knyttet til utnyttelse av hydrokarboner, CO_2-lagring og deponering av atomavfall. | en_US |
