Å vere eller å vera, det er spørsmålet. Om bruken av jamstilte former i nynorsknormalen

Abstract

In the Norwegian Nynorsk normal we have many optional word forms to choose between. Since year 2012 the partition between main forms and alternative forms in the Norwegian Nynorsk normal has been repealed. The freedom to choose word forms makes it easier for each one of us to write in a personal way, and thereby finding our place and feel at home in the written language. As a teacher of Norwegian I have many times been concerned with what word forms the pupils use and why they choose to write the forms that they do. The topic of this Master thesis is the freedom of choice in the Norwegian Nynorsk orthography. The purpose is to survey which optional word forms pupils at three schools in Sogn use when writing Norwegian Nynorsk, and to clarify which factors that can contribute to the use of the word forms. The topic and the purpose of the task led to this approach to the problem: Which optional word forms in the Norwegian Nynorsk do pupils at three different schools in Sogn think that they use? Which optional word forms in the Norwegian Nynorsk are used by pupils at three different schools in Sogn? What can contribute to the use of the forms? The task is based on social scientific research. The data in the task has been collected by the use of quantitative methods. A survey and a quantitative text analysis have been used as data collection tools. The informants are 10th grade pupils and their teachers at three different schools in Inner and Central Sogn. Ninety-one pupils and eleven teachers have responded to the survey. The survey has questions about the use of optional word forms in the Norwegian Nynorsk normal and about what attitudes the pupils and their teachers have towards the freedom to choose forms. In the quantitative text analysis the use of optional forms in fifty-four texts is registered. The main findings of this research show that a high percentage of the pupils are not aware of which word forms they use. A high percentage of the pupils think that they write closer to their dialect than their texts show that they really do. Over 75 % of the pupils at the three different schools claim that they have a-endings in the infinitive form in their dialect, and about 60 % of the pupils claim that they use the ending a' in the infinitive form when they write. Yet, it turns out that 56 % of the pupils use e-endings in the infinitive in their texts. The findings also show that some type of words are closer to the dialect than others, and that there are differences from school to school when it comes to which word forms the pupils write. Furthermore, the research shows that teachers, by their use of forms and their emphasis on the freedom to choose word forms in their teaching, can influence the pupils' writing. Finally, the research shows that the pupils have positive attitudes towards the opportunity to choose word forms, and that their teachers do not have very strong opinions on this matter.

Nynorsknormalen opnar for mange jamstilte ord å velja mellom for brukarane av det nynorske skriftspråket. Sidan 2012 har skiljet mellom hovudformer og sideformer i den nynorske rettskrivinga vore oppheva. Valfridomen gjer at kvar og ein av oss lettare kan setja vårt personlege preg på det me skriv, og på den måten finna vår plass og kjenna oss heime i skriftspråket. Som norsklærar har eg mange gongar vore oppteken av kva for ordval elevar gjer i tekstane sine, og undra meg over kvifor elevane brukar dei ordformene dei gjer. Denne masteroppgåva tek for seg valfridomen i nynorsk rettskriving. Målet i oppgåva er å kartleggja kva for jamstilte former elevar ved tre skular i Sogn brukar i nynorsk, og å belysa kva som kan vera med å forklara bruken av dei ulike formene. Temaet og målet for oppgåva førte fram til følgjande problemstilling: Kva for jamstilte former i nynorsknormalen trur elevar på tre ulike skular i Sogn at dei nyttar? Kva slags jamstilte former i nynorsknormalen brukar elevar på tre ulike skular i Sogn? Kva kan vera med på å forklara bruken av desse formene? Oppgåva baserer seg på samfunnsvitskaplege undersøkingar. Dataa i oppgåva har blitt innhenta ved hjelp av dei kvantitative metodane spørjeundersøking og kvantitativ tekstanalyse. Informantane er 10. klasseelevar og lærarane deira ved tre ulike skular i indre og midtre Sogn. 91 elevar og 11 lærarar har svara på spørjeundersøkinga som tek for seg bruken av ulike jamstilte former i nynorsknormalen. Spørjeundersøkinga tek også for seg haldningar elevane og lærarane har til valfridomen. I den kvantitative tekstanalysen vert bruken av ulike jamstilte former i 54 elevtekstar registrert. Hovudfunna frå granskinga viser at mange elevar ikkje er medvitne om kva for ordformer dei skriv. Ein stort prosentdel av elevane trur dei skriv meir dialektnært enn det elevtekstane viser at dei gjer. Over 75 % av elevane ved dei tre skulane oppgir at dei har a-endingar i dialekten, og rundt 60 % av elevane oppgir at dei brukar infinitivsendinga a' når dei skriv. Likevel viser det seg at det ikkje er tilfellet, og at derimot vel 56 % av elevane nyttar e-endingar i infinitiv i tekstane sine. Funna viser også at somme ord blir skrivne meir dialektnært enn andre, og at det er skilnad frå skule til skule på kva for ordformer elevane skriv. I tillegg viser granskinga at lærarane kan påverka elevane til å skriva slik dei gjer i deira bruk av former og vektlegging av valfridomen i undervisninga. Granskinga viser at elevane er positive til val av former, og at lærarane ikkje har veldig sterke meiningar i høve dette.