"Bilder av ensomhet". Språk, kropp og skeptisisme i Jon Fosses Naustet (1989) og Tomas Espedals Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006)

Abstract

Denne masteroppgaven presenterer en lesning av to norske romaner som begge tematiserer språk og ensomhet. I Jon Fosses Naustet (1989) og Tomas Espedals Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006) har karakterene inntatt en ensom, eller isolert posisjon. De skriver begge på en roman, og i skrivingen stilles det spørsmål ved språkets muligheter til å nå sannheten om en selv, den andre og verden. Det blir tydelig at deres ensomhetserfaringer på hver sin måte er språklig betinget og at skriveprosjektene bærer et ønske om fellesskap og enhet. Der Fosses jeg-forteller gjennom skrivingen ønsker å gjenoppta et påstått sjelelig fellesskap med barndomsvennen Knut'en, ønsker jeget hos Espedal å skrive seg inn i en tradisjon og et fellesskap av store, ensomt vandrende kunstnere gjennom historien. I undersøkelsen av språkets betydning for karakterens ensomme posisjonering, har jeg trukket på Jacques Derrida og Stanley Cavells språkfilosofiske arbeid. Bakgrunnen for valget av teoretisk materiale er at disse teoretikerne går inn i forholdet mellom ordet og dets mening/essens, samt mellom språket og virkeligheten. De stiller seg begge kritisk til ordets iboende essens og språkets mulighet til å frembringe sikker viten om verden. Derrida tilbyr et skeptisistisk språksyn som Cavell i stor grad stiller seg bak. Sistnevnte går likevel lengre i undersøkelsen av hva en skeptisistisk posisjon innebærer for mennesket og foreslår en vei ut og tilbake til en mer alminnelig måte å betrakte verden på. Min undersøkelse av hvilke språksyn som formidles i de to romanene viser at de begge i utgangspunktet forholder seg skeptisk til språkets muligheter for å skape enhet mellom en selv og andre, samt en selv og verden. Det understreker heller i sin funksjon menneskenes adskilthet. Espedals jeg-forteller beveger seg likevel mot en cavellsk «helbredelse», mens jeget hos Fosse forblir i Derridas dype skeptisisme.

This master thesis presents the reading of two Norwegian novels, both thematising language and loneliness. In Naustet of Jon Fosse (1989) and Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv of Tomas Espedal (2006) the characters took place in a lonely or isolated position. They are both writing on a novel. While writing, questions are asked about the possibilities of language to obtain the truth about one self, the other and the world. It becomes obvious that their experiences of loneliness, each in his own way, are linguistically conditioned and that the writing projects carries an urge of community and unit. Where Fosse`s I-narrator through his writing wishes to retrieve a spiritual communion with his childhood friend Knut`en, the Espedal I-person wishes to write himself into a tradition and a community of great, isolated walking artists through history. While exploring the meaning of language for the character`s lonely positioning, I have taken advantage of the philosophy of language done by Jacques Derrida and Stanley Cavell. The reason for my choice of theoretical matter is due to the fact that these philosophers enter the relationship between the word and its meaning/essence and between language and reality. They are both critical to the inherent essence of language and of the potential of language to achieve/produce true knowledge of the world. Derrida offers a skepticistic view on language, confirmed to a great extent by Cavell. However, the latter goes even further in his exploration of what a scepticistic position means to human beings and suggests a way out and back to a more ordinary way of considering the world. My exploration of the theoretical view of language which is communicated in the two novels indicates that both of them takes a skeptical position to the potential of language to create unity between oneself and others and between oneself and the world. Language rather underscores in its function human separatedness. Espedal`s I-narrator however, is moving towards the cavellian cure", while the I-person in Fosse remains in Derrida`s deep skeptisism.