Movement Aberrations in Patients with Long Lasting Subacromial Impingement Syndrome

Abstract

Background: Little research has been done to investigate possible movement aberrations in patients with long-lasting (> 12 weeks) shoulder impingement syndrome (SIS). Focus so far has mainly been on possible somatic complaints of the shoulder joint and its surrounding tissues. This study examines if patients diagnosed with long-lasting SIS have only localized complaints or aberrations in movements and fear avoidance beliefs as possible perpetuating factors. Aim and objective: The objective was to explore possible movement aberrations in patients with SIS by using the movement items from Global Physiotherapy Examination (GPE-52), Tampa Scale of Kinesiophobia, Pain Drawing, and Shoulder Pain and Disability Index (SPADI). The aim of this study was to assess whether or not the pain in patients with complaints for longer than 12 weeks is related to a localized tissue specific reason or a general and possible central driven sensitization process. Method: The study has a non-experimental, descriptive cross-sectional design. The study was carried out in an outpatient clinic specialized in shoulder complaints. Patients (n=22) diagnosed with SIS filled in questionnaires and where subdued to the physical examination. The GPE movement scores were categorized into normal, moderately or highly aberrant. Results: Patients with long-lasting SIS was found to be highly aberrant in their movements in 64 % of the cases and moderately in 32 %. There was a tendency to high fear avoidance beliefs in 59 % of the subjects, and 36 % had widespread pain. No association between movement aberrations and fear avoidance or self-reported pain and dysfunction was found. Conclusion: In this sample of patients with long lasting SIS a majority had aberrance in movement and fear avoidance beliefs. Although the majority reported to have only localized pain, the high number having aberrations regarding general movements and fear of movement may indicate that there are other processes present than only local disturbances in patients with long-lasting SIS.

Bakgrunn: Lite forskning har blitt gjort for å se på hvilke mulige bevegelsesproblemer det er hos pasienter som er diagnostisert med langvarige (> 12 uker) Subakrominalt Innklemmings Syndrom (SIS). Det største fokuset har hittil vært på vevsspesifikke patologier av strukturene rundt skulder som årsak til denne smerten. Denne studien vil undersøke om pasienter som er diagnostisert med langvarig SIS har en vevsspesifikk patologi eller et generelt bevegelsesproblem og frykt for bevegelse som mulig opprettholdende faktorer for sine plager. Hensikt: Å undersøke tilbakeholdenhet i bevegelse hos pasienter diagnostisert med SIS ved hjelp av bevegelsestestene i den modifiserte Globale Fysioterapi Metoden (GPE-52), skulder et spørreskjema om bevegelsesangst (TAMPA), smertetegning, og et spørreskjema om skuldersmerte og funksjon (SPADI). Målsetningen er å se om pasienter med langvarige skuldersmerter (> 12 uker) har en lokalisert vevsspesifikk årsak eller en generell og mulig sentralt sensitiviserende prosess. Metode: Dette er en ikke- eksperimentell tverrsnitts studie som ble utført ved en skulderpoliklinikk. Etter pasientene (n=22) var diagnostisert med SIS av lege, svarte de på spørreskjemaer og det ble gjort fysiske bevegelsestester. GPE-52 bevegelsestestene ble kategorisert som normal, moderat og sterk tilbakeholden. Resultat: Pasienter med langvarig SIS hadde sterk tilbakeholdenhet i bevegelser i 64 % av tilfellene og moderat i 32 %. Det viste en tendens til høy bevegelsesangst i 59 % av pasientene og 36 % hadde generaliserte smerter. Det var ingen korrelasjon mellom tilbakeholdenhet i bevegelser og bevegelsesangst eller selvvurdert smerte og funksjon. Konklusjon: I denne populasjonen med langvarig SIS hadde største delen tilbakeholdenhet i bevegelser og bevegelsesangst. Selv om størstedelen anga å ha lokaliserte smerter, så kan det høye antallet med generalisert tilbakeholdenhet i bevegelse og bevegelsesangst indikere at det er andre prosesser tilstede enn bare de lokale forstyrrelsene i pasienter med langvarig SIS