En sårbar start på livet - emosjonsregulering hos premature spedbarn sett i lys av toleransevindumodellen

Abstract

The purpose of this thesis is to explain how the Window of Tolerance model can contribute to understanding the difficulties with emotional regulation in preterm infants. It is well recognized that preterm infants have greater difficulties in emotional regulation compared to infants born at term. The Window of Tolerance model illustrates in an easy way how difficulties with emotional regulation relate to different activation zones. When the emotional and physiological activation is neither too high nor too low, the preterm infant is in its optimal activation zone, and can engage in mutual interaction with their caregivers. The model illustrates how infants in general, and preterm infants to an even greater extent, have a narrow Window of Tolerance and rarely find themselves in the optimal activation zone. During infancy, it is primarily the caregiver's responsibility to regulate the child back into the Window of Tolerance. The model can also be used to demonstrate transactional processes in which the caregiver's and the infant's regulation capacities affect each other mutually. Research shows that parents of preterm infants are at increased risk of experiencing stress, depression and trauma. These factors may narrow the parents' Window of Tolerance, and reduce their ability to sensitive caregiving. In this thesis, we discuss how the infant's immature nervous system and the caregiver's reduced ability to perform sensitive caregiving, affect the range and flexibility of the infant's Window of Tolerance. To our knowledge, the Window of Tolerance model has not previously been used to illustrate difficulties with emotional regulation in preterm infants, and so this article can be an important contribution to this field of study.

Hensikten med oppgaven er å redegjøre for hvordan toleransevindumodellen kan bidra til forståelsen av emosjonsreguleringsvansker hos premature spedbarn. Det er godt dokumentert at premature spedbarn har større vansker med emosjonsregulering sammenlignet med spedbarn født til termin. Toleransevindumodellen kan på en enkel og forståelig måte illustrere hvordan slike vansker kan knyttes til ulike aktiveringssoner. Når den emosjonelle og fysiologiske aktiveringen ikke er for høy eller for lav, befinner det premature spedbarnet seg i sin optimale aktiveringssone, og kan inngå i gjensidig samspill med sine omsorgspersoner. I henhold til en slik modell kan man si at spedbarn generelt, og premature spedbarn i enda større grad, har et smalt toleransevindu, og sjelden befinner seg i sonen for optimal aktivering. I spedbarnsalderen er det primært omsorgspersonens oppgave å regulere spedbarnet tilbake til toleransevinduet. Modellen kan også bidra til å forstå transaksjonelle prosesser hvor omsorgspersonens og barnets reguleringskapasitet påvirker hverandre gjensidig. Forskning viser at foreldre til premature spedbarn er i økt risiko for å oppleve stress, depresjon og traumer. Slike faktorer kan innebære at foreldrene har et smalere toleransevindu og redusert evne til sensitiv andre-regulering. I oppgaven drøfter vi hvordan det premature spedbarns umodne nervesystem og foreldres reduserte evne til sensitivitet kan påvirke spennvidden og fleksibiliteten på det premature spedbarnets toleransevindu. Toleransevindumodellen har oss bekjent ikke tidligere vært anvendt for å belyse premature spedbarns emosjonsreguleringsvansker, og kan utgjøre et viktig tilfang til dette fagområdet.