Show simple item record

dc.contributor.authorSandvik, Hogneeng
dc.contributor.authorHunskår, Steinareng
dc.date.accessioned2015-05-22T08:46:55Z
dc.date.available2015-05-22T08:46:55Z
dc.date.issued2015-04eng
dc.identifier.isbn978-82-92970-86-7eng
dc.identifier.issn1891-3474eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/9914
dc.description.abstract<p>Denne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2014. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse regningskortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner.</p><p>Det var i 2014 ca. 1,96 millioner pasientkontakter, hvorav 69,1 % var konsultasjoner og 3,3 % sykebesøk. Telefonkontakter utgjorde 25,2 %. Antall konsultasjoner er relativt stabilt. Antall telefonkontakter har vist en økende tendens over flere år, trolig fordi telefonkontakt med sykepleier oftere resulterer i regningskort enn tidligere. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på legevakt. I 2014 var det bare 65 202. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende forbeholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk.</p><p>40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2014 var julehelgen og påsken.</p><p>Diagnosefordelingen er gjennomgående stabil fra det ene året til det andre, men bruken av allmenne og uspesifikke diagnoser (f.eks. «helseproblem/sykdom») er stadig økende. Dette gjelder først og fremst diagnoser ved telefonkontakter, hvor mer enn halvparten av alle diagnosene er uspesifikke. Når regningen er sendt inn på kommunens organisasjonsnummer (uidentifisert lege), er 70 % av telefondiagnosene uspesifikke. Økende bruk av uspesifikke diagnoser kan på sikt svekke mulighetene til å fremskaffe nyttig og pålitelig statistikk over sykdomsutbredelsen blant pasienter i primærhelsetjenesten.</p><p>I konsultasjoner, hvor det alltid er legen som setter diagnosen, er diagnosefordelingen svært stabil og med bare 13 % uspesifikke diagnoser. Her er sykdom i åndedrettsorganene og muskel- og skjelettlidelser de vanligste diagnosene. De hyppigste enkeltdiagnosene er forkjølelser, urinveisinfeksjoner, abdominalsmerter og sår/kutt.</p><p>Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og magelidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdommer i åndedrettsorganene, øye og øre avtar med alderen, mens hjerte- og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne.</p><p>Det har lenge vært en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt, men denne utviklingen synes nå å flate ut. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 35,4 % av konsultasjonene. Det har også vært en økende bruk av tidstaksten, som i 2014 ble brukt i 37,7 % av konsultasjonene. Også her synes det som økningen har flatet ut. Bruken av sykmeldinger var høyest i 2007 med 7,4 % av konsultasjonene. I 2014 resulterte 4,1 % av konsultasjonene i sykmelding.</p><p>Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas over halvparten av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger og stipendiater. I 2014 ble 45,3 % av alle legevaktkontakter med identifiserte vaktleger utført av fastleger. Bare 20,2 % av alle konsultasjonene ble utført av spesialist i allmennmedisin.</p><p>Det var i overkant av 230 000 legevaktkontakter på grunn av skader i 2014. Den største kategorien var «Penetrasjonsskade stikk/kutt/bitt» som stod for nesten 70 000 kontakter. Nest størst var kategorien «Forstuvning/forstrekning/ute av ledd» med 44 000 kontakter. Det aller meste av skadebehandlingen skjer i konsultasjoner på legevakten.</p><p>Menn dominerer alle skadekategorier unntatt forgiftninger. Det var størst kjønnsforskjell for kategoriene øyeskader og penetrasjonsskader. Aldersgruppen 10 – 15 år har høyest andel skader i forhold til totalt antall legevaktkontakter. Denne aldersgruppen er særlig utsatt for brudd, forstuvninger, hodeskader og penetrasjonsskader. Øyeskader hører først og fremst til yrkesaktiv alder, mens forbrenning rammer de aller minste. Forgiftninger er vanligst blant unge voksne.</p><p>Hele 21,6 % av kontaktene var med uidentifiserte leger. Dette skaper store problemer når en vil undersøke hvilke leger som faktisk har legevakt. Stortinget har uttrykt bekymring over at erfarne fastleger og spesialister i allmennmedisin deltar lite i legevakt, og Regjeringen har i forskrift innskjerpet fastlegenes vaktplikt. For å kontrollere om denne situasjonen endrer seg over tid, er det behov for et godt datagrunnlag. Utviklingen i retning av flere uidentifiserte vaktleger gjør dette vanskelig. Et annet problem er at HELFOs behov for tilsyn med takstbruken ikke blir ivaretatt. Uidentifiserte vaktleger krevde spesialisttakst i nesten 30 000 tilfeller, men når legen ikke kan identifiseres, har ikke HELFO noen mulighet til å kontrollere om bruken av spesialisttakst er berettiget.</p><p>Helsedirektoratet har satt i gang en prosess hvor meldingsformatet til HELFO utvides med et nytt felt knyttet til den enkelte regning. EPJ-leverandørene må i neste omgang gjøre endringer i sine systemer for å kunne ta dette i bruk. Når endringen er på plass, må de nødvendige lege-opplysningene faktisk registreres i EPJ. Forhåpentligvis er dette på plass til 2016.</p>en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Research Helseeng
dc.relation.ispartofseriesRapport; 2-2015en_US
dc.subjectlegevakteng
dc.subjectregningskorteng
dc.subjectvaktlegereng
dc.subjectkontakttypereng
dc.subjecttakstbrukeng
dc.titleÅrsstatistikk fra legevakt 2014eng
dc.typeResearch reporteng
dc.type.versionpublishedVersioneng
bora.peerreviewedNot peer reviewedeng
bora.accessRightsinfo:eu-repo/semantics/openAccesseng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record