Eit lærarperspektiv på elevmedverknad og relasjonar i norskfaget på Vg3

Abstract

The topic of this Master's thesis is student participation in assessment in the Subject Norwegian for 3rd Year of continuing education" (13th grade). Specifically, how 3rd year norwegian-teachers understand the term student participation in assessment and how they use it in practice, what challenges they experience in teacher-student relations connected with this and finally what the teachers think is required in order for them to succeed in involving and using the students in the assessment process. The topic and the research questions are viewed from a teacher perspective, and it is the thoughts, experiences and opinions of teachers that are presented. In order to get insight into the teachers' worlds I've used a qualitative method in the form of semi-structured interviews. The selection, the group of interviewees, consists of 6 of a total of 40 norwegian-teachers for 3rd year in Sogn og Fjordane County. These represent 5 of a total of 10 Continuing Education schools (High school/Upper secondary) with University preparatory programs from different parts of the county. The results show that there are big differences in the individual teachers' understanding, approach and practice of student participation in assessment. Generally, most are unsure about what is meant by the term and don't view student participation in assessment used formatively as a significant factor in promoting learning in relation to the assessment process. Teachers view themselves as leaders and as assessment professionals, and feel that it is their task/responsibility alone to assess the work. Findings suggest that teachers lack knowledge of the potential for promoting learning through this type of assessment, and that they are not prepared to give students access to assessment at the 3rd year level. At the same time, one can detect the start of a formative practice, but exams and expectations about a correlation between exam grades and end of year grades have a negative effect on the extent of the teachers' ability to facilitate this in practice. The culture of the feedback to students is much like a monologue with an emphasis on written feedback, despite teachers' feeling that verbal feedback and dialogue with the students is important and educational. Large class sizes are given as a reason why teachers don't have time for this approach. Teachers point to the fact that the challenges related to students' participation in assessment aren't just a lack of facilitation, but also the students' own lack of commitment to their own learning, a tendency to abdicate responsibility. They claim that a lot of students don't want to participate, even though the opportunities are provided. Teachers feel that this type of assessment is time consuming and requires training and many are insistent that they need to be convinced of its usefulness before they implement it. Teachers view the teacher-student relationship as very important to learning and feel that it plays a part in student participation in assessment in the sense that students become more receptive to feedback. Teachers insist that the subject being taught has to be the foundation of that relationship, and they seek to find a balance between being an authority on the subject and caring about their students.

Temaet er elevmedverknad i vurderingsarbeidet , nærare bestemt korleis norsklærarar på Vg3 forstår og praktiserer elevmedverknad i vurderinga, kva utfordringar dei opplever i lærar-elevrelasjonen knytt til dette, og til sist kva dei meiner må til for at dei skal bruke og lukkast med å involvere elevane i vurderingsarbeidet. Temaet og problemstillingane vert sett i eit lærarperspektiv, og det er læraren sine tankar, erfaringar og meiningar som kjem til orde. For å få eit innblikk i læraren si verd har eg nytta kvalitativ metode i form av semistrukturert intervju. Utvalet og informantgruppa eg intervjua består av seks av totalt 40 norsklærarar på Vg3 i Sogn og Fjordane. Desse representerer fem av totalt ti vidaregåande skular med studieførebuande program frå ulike delar av fylket. Resultatet viser at det er store skilnader i lærarane si forståing, tilnærming og praktisering av elevmedverknad i vurderinga. Generelt er dei fleste usikre på kva som ligg i omgrepet, og ser ikkje elevmedverknad i vurderinga formativt som ein tydingsfull, læringsfremjande faktor i vurderingsarbeidet. Lærarane ser på seg sjølve som leiarar og profesjonelle vurderarar, og meiner at det er deira oppgåve å vurdere , -aleine. Funna tyder på lærarane manglar kunnskap om det læringsfremjande potensialet ved denne vurderingsforma, og at dei ikkje er klare for å sleppe elevane til i vurderinga på Vg3. Samstundes kan ein sjå ein byrjande formativ praksis, men at eksamen og forventningar om samsvar mellom eksamenskarakter og standpunkt spelar negativt inn for kor stor grad lærarane legg til rette for dette i praksis. Tilbakemeldingskulturen er monologisk prega med hovudvekt på skriftlege tilbakemeldingar. Trass i dette, meiner dei at munnlege tilbakemeldingar og dialog med elevane er viktig og lærerikt, men at dei ikkje har tid til dette grunna store klassar. Lærarane peikar på at utfordringane i høve til elevane sin medverknad i vurderinga ikkje berre handlar om at det ikkje vert lagt til rette, men og om elevane sitt manglande engasjement rundt eiga læring, ein tendens til å fråskrive seg ansvar. Dei hevdar at mange elevar ikkje ynskjer å medverke, sjølv om det vert lagt til rette for det. Lærarane meiner at denne vurderingsforma tek tid og krev trening, og mange er opptekne av at dei må sjå nytteverdien i det før dei tek den i bruk. Lærarane ser lærar-elevrelasjonen som svært viktig for læring og meiner at den spelar ei rolle når det kjem til elevmedverknad i vurderinga ved at elevane vert meir opne for tilbakemeldingar. Dei er opptekne av at det faglege må ligge i botnen for relasjonen, og ynskjer å finne ein balanse mellom å vere ein fagleg autoritet og bry seg om elevane sine.