Contesting the Rural Idyll in Elizabeth Gaskell's Cranford

Abstract

This project examines the rural idyll genre in Elizabeth Gaskell's Cranford. Several literary critics refer to Elizabeth Gaskell's Cranford as a rural idyll' narrative. In consequence the novel is considered to pertain to a myth and genre of idealized and romanticized portrayals of the countryside: a myth that took place during the nineteenth century. The idealisations pertaining to the countryside were extensive and reality was far different in rural societies than it was portrayed in literature, art and stage dramas of the period. Therefore this myth has to some extent been accused' of undermining hardships of rural poor in this period. Even though the view that Cranford is a rural idyll is fairly widespread, there seems to be very little rigorous evidence or questioning as to why Cranford is often placed within this genre and artistic myth and movement. In fact this thesis contends that this label can hinder the reader from comprehending several intricate aspects of what the novel actually achieves. When this novel is placed within the rural idyll genre, Gaskell is in a sense accused' of hindering the voices of the rural poor in her period, when her novel seeks to do the very opposite in its critique of undivided recourses and poverty in her novel. I therefore contend that even though Cranford pertains to some very characteristic elements of the rural idyll, this term becomes somewhat misleading when applied in its entirety to the novel without modifications. The aim of this thesis is therefore to provide analytic examples with considerably greater detail and depth concerning how one might come to see Cranford as a bucolic romance and where it profoundly differs from this myth and genre.

Denne avhandling tar for seg den litterære sjangeren, arkadisk idyll/pastoral romanse, og hvorvidt den utfolder seg i verket Cranford (1853) av Elizabeth Gaskell. Den arkadiske idyllen assosieres ofte med en estetisk provinsiell setting som florerer av vakre detaljer fra naturen. Sjangeren fremstiller rurale områder som naturskjønne, sjarmerende, rustikke og harmoniske. Videre synes relasjonene innad i et bygdesamfunn å være eksepsjonelt gode og sunne. Denne sjangeren er derfor kjent for å idealisere den rurale livstilen i England på attenhundretallet. Spesielt blir den utbredte fattigdommen i provinsielle områder oversett og neglisjert i glansen av idylliske fremstillinger. Flere litterære kritikere har plassert Cranford i den pastorale romansen. Jeg vil likevel hevde at dette er en sannhet med modifikasjoner. Selv om det er trekk som kan sies å sammenfalle med denne sjangeren, er det svært mange komponenter i denne romanen som går imot den bukoliske idyllen. Dette prosjektet søker derfor å vise at Cranford motsetter seg en tradisjonell tolkning av attenhundretallets provinsielle idyll. I denne utredningen argumenterer jeg blant annet at dette verket søker å fremme saken til fattige i rurale strøk. Cranford idealiserer ikke fattigdom slik som denne sjangeren i sin helhet gjør. For å få et sannferdig bilde av Cranford og Gaskells forfatterskap, er det derfor essensielt å gjenkjenne hvordan dette verket utfordrer sjangeren, pastoral romanse. Jeg utforsker flere aspekter ved denne sjangeren, deriblant idealiserte fremstillinger, naturskjønne detaljer/litterær setting, kjønnsroller, nasjonal identitet, nostalgi og Bakhtins konsept, den 'idylliske kronotop'. Jeg sammenligner også Cranford med verket, Our Village . Denne romanen passer mer helhetlig inn i sjangeren arkadisk idyll. Denne analysen og sammenligningen tydeligjør ytterligere at Gaskells roman, Cranford, motsetter seg en tradisjonell tolkning av sjangeren, pastoral romanse.