Henrik "Sjøfareren": Konstruksjon og dekonstruksjon av prins Henrik av Portugal i historiske arbeider.

Abstract

Dette prosjektet har tatt sikte på å spore endringer i portretteringen av prins Henrik av Portugal, i kontekst av den portugisiske ekspansjonen på 1400-tallet. Litteraturen som er brukt i oppgaven menes å være et representativt utvalg av historikere, som alle har behandlet temaet over en periode av tid. De 3 hovedverkene som er brukt er alle engelskspråklige, og analysen av disse er supplert med en kortere analyse av nordiske verk. Av historiske kilder er det brukt en engelsk oversettelse av en portugisisk krønike fra 1453. Man ser utviklingen av to leirer når det kommer til behandlingen av prins Henrik. Den ene leiren, "konstruksjonistene", som vil bevare mystikken og mytene som omhandler prinsen historien har døpt "Henrik Sjøfareren", og en leir, "de-konstruksjonistene", som vil gjenvinne den historiske prinsen av Portugal, fri for mystikk og på et personlig nivå. Som antatt ser man en økning av sistnevnte i takt med utviklingen av historiefaget mot moderne tid. Særlig hovedverkene viser store forskjeller i behandlingen av prinsen fra 1895 - 2000. De mer moderne verkene har som kjent fordelen av historisk distanse, og kan dra fordel av nyere kildefunn og en mer velutviklet forskningsfront. Samtidig kan man ikke undervurdere det historiografiske aspektet, hvor man må prøve å forstå historikerens arbeid i forhold til hans egen samtid. Det vil argumenteres for at nedrivningen av den mystiske karakteren "Henrik Sjøfareren" er tett sammenknyttet utviklingen av det profesjonaliserte historiefaget. Mer bevissthet på kildekritikk, en større forskningsfront, og et økt behov for å svare på transnasjonale-, politiske- og geopolitiske problemstillinger. Til tross for at mange av mytene som omhandler prinsen er forsøkt motbevist, vil hans betydning for den portugisiske ekspansjonen fortsatt bli diskutert. Det virker urealistisk å snakke om en overgående konsensus om prinsen, mytisk eller ikke. Til det er det for stor avstand i formidlingsønskene og kildebruk hos den moderne historikeren, selv i 2015.

Este projeto tem como meta rastrear as mudanças na representação do principe Henrique de portugal, em contexto da expansão portuguesa em 1400. A literatura usada neste projeto é baseada nas idéas dos historiadores que avaliavaram e estudaram esse tema ao decorrer dos anos. As tres obras principais utilizadas nesse trablhos são escritas na língua inglesa, suplementados por curtas analises escritos em línguas nordicas. Das fontes historicas usadas encontra-se uma traducao inglesa de uma cronica portuguêsa de 1453. A formação de duas escolas de pensamento surgiram no tratamento do príncipe Henrique. A primeira, ´´construcionista ´´´preserva a mística e mitos ao redor do príncipe que a história batizou ´´Infante de Sagres´´ ou ´´O navegador´´, a segunda, ´´descontrucionista´´ reclama o historico príncipe de Portugal livre de misticas pessoais. Como esperado, vemos o aumento da segunda escola de pensamento, descontrucionista, com o desenvolvimento do estudos historico feito nos tempos modernos. Especialmente grandes obras mostram diferenças na interpretacao do príncipe entre 1895 e 2000. Literatura moderna tem como vantagem o distanciamento historico dos fatos, e acesso a novas descobertas historicas e uma frante de pesquisas mais bem desenvolvida. Ao mesmo tempo, não se pode subestimar o apecto hitoriográfico, aonde a interpretacao do contexto dos historiadores em relacao e sua própria época e importante. É aqui argumentado que a demolição do personagem misterioso "Henrique, o Navegador" está intimamente associado com o desenvolvimento e professionalização do estudo da história, ciência crítica sobre as fontes, uma maior frente de pesquisa, e o aumento da necessidade de responder questões trans-nacionais, políticas e geo-políticas. Apesar do fato de que muito mitos sobre o príncipe foram desmentidos, sua importância para a expanção ainda é discutida. Parece-se irreal reclamar um consenso sobre o príncipe, mistico ou não, já que existe uma grande distancia entre as fontes historicas e a utilizacao e interpretação das mesmas, mesmo em 2015.