Det Oversøiske Compagnie - Et norsk multinasjonalt selskaps vekst og fall

Abstract

Denne oppgaven tar for seg å skrive en næringslivshistorie til A/S Det Oversøiske Compagnie. Selskapet ble etablert i 1899 som et aksjeselskap i Kristiania med formål å drive handel og beskytte norske skipsfartsinteresser i Kina. Selskapets aksjonærer var i stor grad en elite blant det norske næringsliv. Med aksjonærenes tyngde og deres antall kan vi si at Det Oversøiske Compagnies etablering passer godt med Knut Sogners term Assosiativ Kapitalisme som mener at norske kapitalister samarbeidet med å gå inn med bredt eierskap i selskaper. Selskapet ble etablert som et norsk frittstående selskap. Selskapet begynte tidlig å etablere agentsamarbeid også andre steder enn Kina, men det var først under første verdenskrig at selskapet fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Selskapet ekspanderte kraftig under første verdenskrig og høykonjunkturen som fulgte den med opprettelser av datterselskaper i nesten hele verden. Selskapet engasjerte seg også i investeringer innen bank, infrastruktur og industri både innenlands og utenlands. Fordi selskapet forandrer seg så kraftig har det blitt undersøkt om også selskapsformen forandrer seg. Selskapet utviklet seg under første verdenskrig til å bli et multinasjonalt handelsselskap. Det vil i oppgaven bli forsøkt å gi en forklaring på hvordan og hvorfor Det Oversøiske Compagnie klarte å opprette så mange datterselskaper som de gjorde og hvor. Ved konjunkturomslaget og verdenskrisen med internasjonalt prisfall i 1920-1921 endte Det Oversøiske Compagnie med å måtte gå i likvidasjon. Bakgrunnen for dette skal ha vært ulydige tjenere blant datterselskapene som engasjerte seg i storstilt sukkerspekulasjon. Disse spekulasjonene feilet da det internasjonale prisfallet gjorde at råvareprisene kollapset. Næringslivshistorien til Det Oversøiske Compagnie har blitt skrevet av selskapet selv, men den er lite kritisk og kan karakteriseres som en suksesshistorie. Denne oppgaven har som mål å bringe frem nye opplysninger og problematisere. Blant mine funn er at selskapets likvidasjon også kan sees med indre årsaker. Ved bruk av Principal-Agent teori har vi undersøkt selskapets ekspansjon og sett at selskapet fikk klare styrings- og kontrollutfordringer. Dette gjelder både datterselskap og andre utenlandske investeringer. Videre har nye opplysninger vist at Einar Bjørnson måtte gå av som administrerende direktør fordi han ble innblandet i handel med krigførende land som Tyskland og Østerrike. Videre presenterer oppgaven et detaljnivå innen kartlegging av selskapet og dets investeringer som ikke finnes i annen akademisk litteratur.

This master thesis seeks to write the business history of the Norwegian trading company named The Oversea Import & Export Co. Whilst business history have a tendency to write about companies that are a success, this thesis is about a company that failed and has been quite forgotten. The firm was established first as a free standing Company in 1899 with a subsidiary company in Shanghai. Leading men in industry and shipping backed the company, seeking control over the formerly foreign-owned sales-link. There was many investor collaborating in making this investment and it goes well with Knut Sogner's theory: Associative Capitalism. The company expanded greatly during the war, especially during the years 1915-1919. With the world powers and leading economic powers at war, neutral Norwegian capitalist were given an opportunity to establish themselves in markets previously closed to them. The Oversea Company did just this and expanded with subsidiary companies all over the globe, whilst also investing heavily in industry, both domestic and abroad, but also for example in a railway in Brazil. These types of investments, like the Railway in Brazil was also backed by a large number of Norwegian capitalist who worked together in high cost and risky schemes. Whilst establishing a Norwegian Bank, The Oversea Company relied mostly on its own investors and network to push through the scheme, even though Norwegian banks were against it. This can also be seen as a part of Associative Capitalism. With the company expanding in both subsidiary companies and investment in industry, both home and abroad, the company changed from a Free Standing Company to a Multinational Trading Company. It's expansion can be seen as a trading company's tendency to diversify its investments. Which the Oversea Company did, heavily in industry. The expansion had certain drawbacks. Mostly in the ever increasing complexity of its organization, which we have explained making use of the Principal-Agent theory. The Subsidiary Companies were given a high grade of independence from the Head Company, which eventually led to subsidiary companies speculating heavily in sugar without consent, and against direct orders. It is also shown that the subsidiary companies were given access to credits, which they in turn misused and made the whole company responsible for their debt. The foreign investments also suffered from a lack of control, being far away and poor management. They increased in cost and in most cases never made the company any profit. The Company was forced to liquidate April 1921.