The Effects of Restricting Social Media Use on Subjective Well-Being – A Systematic Review

Abstract

I løpet av det siste tiåret har bruken av sosiale medier økt dramatisk, noe som har bidratt til omfattende endringer i måten mennesker kommuniserer, sosialiserer og tilegner seg informasjon. Denne kulturelle og atferdsmessige endringen har gitt grobunn for bekymringer omkring eventuelle negative effekter med hensyn til mental helse og velvære. Funnene fra en rekke korrelasjonsstudier antyder en sammenheng mellom økende bruk av sosiale medier og redusert opplevd velvære, men årsaksvirkningene er ikke tilstrekkelig kjent. Det har vært gjennomført en rekke studier de siste årene der man har forsøkt å avdekke kausale effekter knyttet til nevnte sammenheng ved å anvende eksperimentell restriksjon av sosiale medier og smarttelefonbruk. Denne litteraturgjennomgangen oppsummerer funnene fra disse eksperimentene, med fokus på effektene av avhold og moderasjon av bruk på opplevd velvære, og på mulige medierende og modererende faktorer i dette forholdet, slik som sosial tilhørighet, abstinenser, kjønn og individuelle forskjeller i omfang av bruk av sosiale medier i forkant av studiene. Litteraturgjennomgangen ble gjennomført i henhold til PRISMA- retningslinjene. Litteratursøket, som ble gjennomført i oktober 2020 i følgende databaser: APA PsycInfo, Embase, Medline (Ovid) og Web of Science, identifiserte 19 eksperimentelle studier som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Litteraturgjennomgangen viste at majoriteten av de inkluderte studiene fant fordelaktige effekter av restriksjoner på bruk av sosiale medier på opplevd velvære. Disse fordelene var mest uttalte i studier der deltakerne begrenset bruken, heller enn å avstå fullstendig fra sosiale medier. Deltakere som i utgangspunktet hadde omfattende bruk av sosiale medier opplevde større effekt enn de med moderat og begrenset bruk. Resultatene er diskutert med hensyn til deres begrensninger og implikasjoner for videre forskning.

During the last decade, social media usage has increased dramatically, cultivating a significant change in the way people communicate, socialize, and consume information. In turn, this shift in cultural and behavioral change has given rise to concerns about the potential impact on mental health and well-being. The findings from a range of correlational studies suggest an association between increased social media usage and reduced subjective wellbeing, although the causality of this relationship is not fully understood. Recent studies have attempted to clarify the causality of this association by employing experimental restrictions on social media or smartphone use. The current review summarizes findings from these experiments, highlighting the effects of abstinence and moderation on subjective well-being and the interaction of proposed mediating and moderating factors such as social connection, withdrawal, gender, and baseline use of social media. The review was conducted in accordance with the PRISMA guidelines; the primary search was performed during October 2020 using the APA PsycInfo, Embase, Medline (Ovid), and Web of Science databases, identifying a total of 19 experimental studies that met the inclusion criteria. Overall, the review found that the majority of studies observed beneficial effects of restricted social media use on measures of subjective well-being—notably, these benefits were most pronounced through an approach of moderated use rather than complete abstinence. Restrictions seem to have stronger effects for heavy social media users than for light or casual users. The results are discussed in terms of limitations and implications for further research.