Foranstilt og etterstilt possessiv i bokmål

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt fordelingen av foran- og etterstilte possessiver i bokmål med hensyn til substantivfrasens struktur, substantivets semantikk og tekstsjangeren. I norsk er det mulig å bruke possessivet både før og etter kjernesubstantivet som vist i (1) og (2) (1) Min bil (2) Bilen min Den eneste morfologiske forskjellen på de ulike variantene er at foranstilt possessiv krever ubestemt form av kjernesubstantivet, mens etterstilt possessiv krever (for det meste) bestemt form av kjernesubstantivet. Denne variasjonen er ganske interessant grunnet Norges delte historie med Danmark. I norske talemål er etterstilt possessiv den mest dominante konstruksjonen, men i dansk kan ikke possessivet forekomme etterstilt, det må være foranstilt. Bokmålet har en delt historie med dansk, og derfor har possessivplassering en rik historie i bokmålet. Gjeldende litteratur om possessivplassering er at foranstilte possessiv er mer frekvent i skriftspråket, spesielt i formell stil, enn i talemålet. Studier gjort av Anderssen & Westergaard (2012) viser at etterstilt possessiv uten tvil er det mest frekvente i talespråket med 75% bruk av etterstilt possessiv, skriftlig bokmål har en fordeling som er 40/60 (Dyvik, 2018). I mange tilfeller blir det foranstilte possessivet sett litt ned på, og det blir gjerne beskrevet som arkaisk eller rett og slett dansk om det brukes muntlig, men slik er det ikke alltid i bokmål. Det har vært lite forskning, så vidt meg bekjent, om hvorfor det er slik. I denne oppgaven vil jeg derfor se nærmere på fordelingen av possessivplassering med hensyn til sjanger, substantivfrasens struktur og substantivet semantikk. For å finne ut hvordan fordelingen er i bokmål, må jeg samle eksempler av faktisk skrevet tekst. For å hente disse tekstene har jeg brukt korpuset NorGramBank, og for å sikre at observasjonene mine ikke var tilfeldige, brukte jeg en eksakt fisher-test for å finne den statistiske signifikansen av observasjonene mine. For å forklare fordelingen av possessivplassering har jeg brukt et teoretisk rammeverk som ser på språkforskjeller i ulike sjangre (hovedsakelig Douglas Biber 1988 og 1999), språknormer, bokmålets normeringshistorie på 1900-tallet, forskjellen på muntlig og skriftlig stil (hovedsaklig Wallace Chafe 1982 og 1987), de forskjellige possessivkonstruksjonene i de andre nordiske språkene og gjeldende litteratur om possessivplassering i norsk. Funnene i denne oppgaven viser noen klare korrelasjoner. Foranstilt possessiv henger tett sammen med frasemodifisering, abstrakte substantiv, og er klart frekvente i sakprosa og avistekster, men mindre frekvent i barnebøker og skjønnlitteratur. Etterstilt possessiv brukes gjerne uten frasemodifikasjon, brukes mer ved konkrete substantiv og er veldig frekvente i barnebøker og skjønnlitteratur, men mindre frekvente i sakprosa og avistekster.

In this thesis I have investigated the relation between prenominal and postnominal possessive in Bokmål with regard to the structure of the noun phrase, semantics of the head noun, and genre. In Norwegian it is possible to use the possessive both before and after the noun like in example (1) and (2). (1) Min bil (My car) (2) bilen min( 'car.DEF my'). The only morphological difference between the two variants, is that prenominal use of the possessive requires the head noun to be indefinite, and the postnominal use of the possessive require the head noun be definite. This variation is quite interesting because of Norway’s shared history with Denmark. In the Norwegian oral tradition postnominal possessives have been the dominant construction, but in danish the possessive cannot be postnominal, it must be prenominal. The Norwegian written standard Bokmål has a shared history with danish, and therefore both uses of postnominal and prenominal possessive has a rich history in Bokmål. The consensus among many scholars have been that in the written language, there is a tendency that prenominal possessives are more frequent, especially in non-colloquial style - at least compared to the oral tradition. Studies done by Anderssen & Westergaard (2012) have found that postnominal use of the possessive is by far the most frequent variant, and is used 75% of the time orally. Written bokmål on the hand, has a far more even distrubution of around 40/60 (Dyvik 2018). In most cases the prenominal possessive is often looked a bit down on and seen as archaic or just straight up danish in the oral tradition, but not so much in written bokmål. Now there has been little research, as for as im aware, of why this is. In this thesis i will look at the distrubtion of prenominal and postnominal possessives with regard to genre, phrasal modification in the noun phrase and the semantics of the head noun. To figure out how the distribution of possessives are in Bokmål, I must gather examples of actual written text. To gather these examples, I’ve used the corpus ‘NorGramBank’, and to make sure that my observations were not just the case of random occurrence, I’ve used an exact fisher-test to figure out the statistical significance of my observations. To explain the distribution of possessives, I’ve used a theoretical framework of language difference in different registers (mainly Douglas Biber 1988 and 1999), language norms, the Norwegian language planning during the twentieth century, the difference between oral and written styles (mainly Wallace Chafe 1982 and 1987), the different possessive constructions in other Nordic languages, and the existing literature on the distribution prenominal and postnominal possessives in Norwegian. The findings in this thesis show some clear correlations between the variables I have studied. Prenominal possessives are heavily linked with the use of phrasal modification, the use of abstract nouns, and is frequent in non-fiction and newspapers while less frequent in children’s books and fiction. The postnominal possessives are usually used without phrasal modifications, used more with concrete nouns, and very frequent in children’s books and fiction, while less frequent in non-fiction and newspapers