Ciberactivismo de comunidades nicaragüenses autoconvocadas en España como reacción a la insurrección de abril 2018

Abstract

Cyberaktivisme fra selvinnkalte nicaraguanske samfunn i Spania som en reaksjon på aprilopprøret i 2018 er en samtidshistorisk forskning som bruker casestudie-forskningsmetodikk og verktøyene til digital humaniora – spesielt datavisualisering av sosiale nettverk gjort gjennom Facebook – for å gi svar om aktivismens historie og dens utvikling mot cyberaktivisme i Nicaragua og dens økende popularitet blant nicaraguanske borgere fra 2018 til i dag. Studien fremhever også hvordan den har blitt brukt til å skildre brudd på menneskerettighetene fra den nicaraguanske staten styrt av Daniel Ortega og Rosario Murillo, samt innbyggernes krav på en ny regjering i og utenfor landet siden opprøret i april startet. Det er hovedsakelig fokus på nicaraguanske samfunn i Spania fordi det er det største nicaraguanske samfunnet i Europa, strategiene de har brukt, samt virkningen av disse internasjonale fordømmelsene i den sosiopolitiske virkeligheten i Nicaragua. Cyberaktivistene forsøker å engasjere Europa i den nicaraguanske sosiopolitiske krisen, slik at de forskjellige europeiske myndigheter kan hjelpe cyberaktivistene med å presse Ortega-Murillo-regimet og fjerne dem fra makten på en borgerlig måte, i stedet for å gå tilbake til krig slik det historisk har skjedd i Mellom-Amerika når politisk konflikt forverrer seg. Hovedtaktikken cyberaktivistene i Spania har brukt på nettet, er fordømmelser gjennom sosiale medier, spesielt ved å bruke Facebook-sider og profiler som hovedverktøy, samt innholdsskaping for spredning av informasjon og oppfordringer til handling. De mest brukte offline-tiltakene har vært protester i gatene, politiske møter med europeiske politikere og invitasjoner til informative eller kulturelle aktiviteter om Nicaraguas politikk. Hashtaggen #SOSNicaragua har i sosiale nettverk blitt ekvivalent med selvinnkalling, til det punktet at mange samfunn betraktet det som deres merkevare, samt en melding direkte knyttet til aktivismen mot ORMU-regimet. Mange selvinnkalte samfunn har brukt den til å navngi gruppene. Forholdet mellom intervjuene og hashtaggen #SOSNicaragua ble vist på den måten cyberaktivister har brukt den ved å stadig inkludere den i innhold av alle slag som reflekterer den sosiopolitiske krisen i Nicaragua. Datavisualiseringen viste at det er et kontinentalt nettverk av nicaraguanere som krever utgangen av Daniel Ortega og Rosario Murillo som forbinder Nicaragua, Europa og Spania. Denne undersøkelsen bidrar til korpuset av akademisk forskning, og fyller et tomrom om cyberaktivismens historie i Nicaragua, ettersom det ikke finnes forskning om dette emnet fra et moderne, digitalt-historisk perspektiv.

Cyberactivism from self-summoned nicaraguan communities in Spain as a reaction to the April’s insurrection of 2018 is a contemporary history research that use case study research methodology and the tools of digital humanities ─particularly data visualization of social networking done through Facebook─ to give answers about the history of activism and its evolution towards cyberactivism in Nicaragua and its rising popularity among nicaraguan citizens from 2018 to the present day. It also highlights how it has been used to portray violations of human rights from the nicaraguan state ruled by Daniel Ortega and Rosario Murillo, as well as the citizens’ demands of a new government inside and outside the country since the insurrection of April started. It has a focus on nicaraguan communities in Spain due it’s the biggest nicaraguan community in Europe, the strategies they have used, as well as the impact of these international denouncements in the sociopolitical reality of Nicaragua. These cyberactivists are trying to make Europe interested in the nicaraguan sociopolitical crisis, so the different european governments can help them to pressure Ortega-Murillo regime and to get rid of them through a civic way, instead of recurring to war as it has historically happened in Central America when political conflict aggravates. The main tactics the cyberactivists in Spain have used online are denouncements through social media, particularly using Facebook pages and profiles as their main tool, as well as content creation for the dissemination of information and calls to action. The most used offline actions have been protests in the streets, political meetings with european politicians and invitations to informative or cultural activities about Nicaragua’s politics. The hashtag #SOSNicaragua has become the equivalent in social networks to the concept of self-summoned, to the point that many communities considered it as their brand, as well as a message directly linked to the activism against the ORMU regime. Many self-summoned communities have used it to name its groups. The relationship between the interviews and the hashtag #SOSNicaragua was shown in the way that cyberactivists have used it by constantly including it in contents of all kinds that allude to the sociopolitical crisis in Nicaragua. The data visualization showed that there is a continental network of Nicaraguans demanding the exit of Daniel Ortega and Rosario Murillo that connects Nicaragua, Europe, and Spain. This investigation contributes to the corpus of academic research, filling a gap about the history of cyberactivism in Nicaragua as there is no research about this topic from a contemporary, digital-historical perspective.