Mellom historie og magi. Hekseframstillingene i A. Bassos Inn i Elden, C. Läckbergs Häxan og M. Strandberg og S. Bergmark Elfgrens Engelsfors-trilogi

Abstract

I denne masteroppgava undersøker jeg hvordan hekser blir framstilt på i et utvalg av norsk og svensk samtidslitteratur. De analyserte verka er den historiske ungdomsromanen Inn i elden (2012) av Aina Basso, krimromanen Häxan (2017) av Camilla Läckberg og fantasy Engelsfors-trilogien (2011-2013) av Sara Bergmark Elfgren og Mats Strandberg. Min problemstilling er: hvordan blir heksene framstilte i dette utvalget av romaner? Denne problemstillingen presiseres av de følgende forskningsspørsmålene: hvordan forholder de moderne tekstene seg til de historiske hekseprosessene? Hvordan påvirker sjanger framstillingen av heksa? Hvordan blir heksefiguren brukt i litteraturen til ideologiske budskap? For å svare på disse spørsmålene bruker jeg blant annet historiske og kjønnsteoretiske perspektiver. Min metode er kontekstualiserende nærlesning. Analysen er tematisk inndelt, og den starter med et dypdykk inn i sjangerens innvirkning på hvordan hekser blir fremstilte. Sjanger har stor innvirkning på hvordan heksefiguren framstilles; i historisk fiksjon blir heksa et speil for kvinnene som ble anklaget for å drive med trolldom i 1600-tallet og blir skildret som offer for tidens patriarkalske myndigheter og samfunn. Hun viser dog også magiske trekk, som evnen å utføre legende hvit magi. I fantasy-trilogien er heksene magiske vesener, som til og med kan bli helter. Andre viktige temaer i analysen min er heksas trolldom, kropp, seksualitet og forhold til samfunnet. Heksene i Inn i elden og Häxan er sterke kvinner, som kan ta en aktiv rolle i forholdene sine, og som ikke er redde for å utforske sin seksualitet, og som ikke er underdanige. I tidlige moderne demonologiske tekster om trollkvinner beskrives heksa også som ei lystig kvinne, noe som ble sett på som perverst i datidas kilder. Denne seksuelt frigjorte sida ved kvinnene i romanene blir dog presentert som noe positivt, i samsvar med moderne feministiske perspektiver på kvinnenes seksualitet. Den siste delen av analysen fokuserer på temaene tortur og død, og hvilke roller disse spiller i framstillinga og mottakelsen av heksa. Torturredskapene og henrettelsesmetodene som blir beskrevet i Inn i elden og Häxan er historisk nøyaktige. Døds- og torturskildringene øker også leserens sympati mot den lidende trolldomsanklagete kvinna. I Engelsfors-trilogi kan døden representere et mysterium som må løses eller en spenningstopp i fortellingen. Samtidas framstilling av heksa viser tegn av påvirkning ikke bare fra historien, men også fra 1970-tallets radikalfeministiske forståelse og vår moderne verden. Hun viser likheter med de tidlige moderne representasjonene i det hun blant annet viser magiske trekk og bærer djevelsmerket i Inn i elden og Häxan. Hekseframstillingene i disse romanene viser også likhetstrekk med det radikalfeministiske synet, siden trollkvinnene i Inn i elden og Häxan uunngåelig blir framstilte som ofre for samfunnet og patriarkatet. Moderne feministiske tankesett kan også sies å ha påvirket heksefigurene i disse romanene i det kvinnene i romanene tar aktiv kontroll over sine liv og situasjoner, og, i Engelsfors-trilogien, blir de til og med heltinner.

In this masters’ degree dissertation, I research the way witches are portrayed in a selection of contemporary literature from Norway and Sweden. The analysed works are the historical young adult novel Inn i Elden (2012) by Aina Basso, the crime novel Häxan (2017) by Camilla Läckberg and the fantasy trilogy of Engelsfors (2011-2013) by Sara Bergmark Elfgren and Mats Strandberg. My main focus is to describe and analyse the way witches are portrayed in these novels. In order to give a more accurate description and analysis of the witch figure in these novels, I will be answering questions such as: how do these modern texts relate themselves to the historical witchcraft trials? How does genre influence the way the witch is portrayed? How is the witch figure used for ideological means? To answer these questions, I apply both historical and gender-theoretical perspectives. The analysis is thematically divided and starts with a deep dive into the way literary genre influences the way witches are portrayed. The witch figure varies considerably according to which genre she is placed in; in historical fiction she becomes a mirror for the women who were accused of witchcraft in the seventeenth century and is portrayed as a victim of the time’s patriarchal authorities and society. She displays also some magical trait, such as the ability to perform white healing magic. In the fantasy trilogy the witch is a human with magic powers, who can even become the hero of the story. Another important theme in my analysis is the witches’ magic, body, sexuality and relationships with society. The witches in Inn i elden and Häxan are strong women, who take an active part in their relationships, are not afraid to explore sexuality and do not submit to men. In early modern demonological texts witches are depicted as lusty women, which was seen as a perversion at the time. In the novels, this sexually liberated side of the women is seen in a more positive light, more in accordance with modern feministic views of women’s sexuality. The last part of the analysis focuses on the themes of torture and death and the roles that these play in the depiction and reception of the witch. The torture devices and execution methods described in Inn i elden and Häxan are historically accurate and have the effect of drawing the reader’s sympathy to the suffering witch. In the Engelsfors trilogy death can represent a mystery to solve or a way to enhance the suspense. The contemporary representation of the witch shows signs of influence from both history and the modern world. She has similarities with the early modern representations as she displays magical traits and bears the devil’s mark in Inn i elden and Häxan. The 1970’s radical feminist views of witches as victims of the patriarchy show their impact as she is inevitably portrayed as a victim of society and tyrannical institutions. And modern feministic views shape her as an active woman who can take control of her situation and, in Engelsfors’ fantasy world, a hero.