Effekten av digitale identifiseringsverktøy på videregående elevers motivasjon og læring ved artsidentifisering: Et selvbestemmelsesteoretisk perspektiv

Abstract

Artsidentifisering utgjør et nyttig bidrag til å forfremme artskunnskaper, som videre har positive følger for forståelse av økologiske sammenhenger. Et felt som dekker store deler av kompetansemålene innen naturvitenskap og biologi i den videregående skolen. Hensikten med denne studien var å sammenligne bruken av to ulike identifiseringsverktøy blant videregående elever for å undersøke hvordan teknologi påvirker deres erfarte kompetanse, autonomi, indre motivasjon, innsats, internalisering og læring i møte med artsidentifisering av ulike algearter. Gjennom et eksperimentelt design ble 86 elever fra tre forskjellige skoler gjenstand for denne kvantitative studien, hvor kandidatene tilfeldig ble tildelt enten den eksperimentelle betingelsen (ArtsApp) eller kontroll betingelsen (Artsorakel). Begge appene tar for seg artsidentifisering, men skilles fra hverandre ved at den ene appen er en maskinopplært bildegjenkjenner (Artsorakel) og den andre en interaktiv artsnøkkel (ArtsApp). Flere ulike teoretiske rammeverk løfter frem motivasjon som en essensiell komponent for elevers evne til å prestere. I denne studien ble Selvbestemmelsesteorien tatt i bruk som teoretisk rammeverk. Selvbestemmelsesteorien er en teori som sentreres rundt menneskets medfødte grunnleggende psykologiske behov og hvilke sosial-kontekstuelle faktorer som påvirker individs motivasjon. Basert på teoriens fundamentale antagelser ble det utarbeidet tre hypoteser for å teste effekten av appene. En korrelasjonsanalyse ble utført for å teste sammenhengen mellom variablene i studien, hvor det ble antatt at alle variablene i studien ville korrelere positivt med hverandre. En rekke uavhengige t-tester ble gjennomført for å avgjøre om det foreligger statistisk signifikante forskjeller mellom elevenes gjennomsnittsverdier for de ulike variablene i studien. Det ble antatt at kandidatene som brukte ArtsApp ville oppleve høyere grad av kompetanse, autonomi, indre motivasjon, innsats og internalisering sammenlignet med kontrollgruppen grunnet ArtsApp sine interaktive funksjoner. Videre ble det antatt at elevene som brukte Artsorakel ville gjøre det bedre på artsidentifiseringen grunnet appens brukervennlige grensesnitt. Resultatene viste delvis støtte for hypotesene. Som postulert i Selvbestemmelsesteorien, korrelerte alle variablene positivt med hverandre. Det ble kun gjort ett signifikant funn for elevens gjennomsnittsverdier, som viste at elevene som brukte ArtsApp gjorde det bedre på artsidentifiseringen med medium til stor effekt, sammenlignet med elevene som brukte Artsorakel. Imidlertid ble det ikke gjort funn av signifikante forskjeller mellom appene for behovstilfredsstillelse av variablene i studien.

Species identification is useful in promoting knowledge about species, which in turn has positive consequences for understanding ecological contexts. Ecological knowledge covers large parts of the learning objectives in science and biology in upper secondary school. The purpose of this study was to compare the use of two different identification tools among students to examine how technology affects their perceived competence, autonomy, intrinsic motivation, effort, internalization and learning in the face of species identification of different algae species. By using an experimental design, 86 students from three different schools participated in this quantitative study, where the candidates were randomly assigned to either the experimental condition (ArtsApp) or the control condition (Artsorakel). Both apps deals in species identification, but are distinguished by the fact that one app is a machine-trained image recognizer (Artsorakel) and the other an interactive species key (ArtsApp). Several different theoretical frameworks highlight motivation as an essential component for student’s ability to perform in school. In this study, the Self-Determination Theory (SDT) was applied as a theoretical framework. The theory is centered around human’s innate basic psychological needs and which social-contextual factors that influence an individual’s motivation. Based on the theory’s fundamental assumptions, three hypotheses were developed to test the effect of the apps. A correlation analysis was performed to test the relationship between the variables in the study. It was hypothesized that all the variables in the study would correlate positively with each other. Furthermore, several independent t-tests were performed to determine if there were statistically significant differences between the student’s mean values for the various variables. It was hypothesized that the candidates who were assigned to ArtsApp would experience a higher degree of competence, autonomy, intrinsic motivation, effort, and internalization compared to the control group assigned to Artsorakel. Furthermore, it was hypothesized that the students assigned to Artsorakel would have higher achievement scores on the species identification test due to the app’s user-friendly interface. The results showed partial support for the hypotheses. As postulated in SDT, all the variables correlated positively with each other. There was only one significant finding made for the student’s average values, which showed that the students who used ArtsApp had higher achievement scores on the species identification test with a medium to large effect, compared to the students who used Artsorakel. However, no significant differences were found between the apps for the need satisfaction of the variables.