| dc.description.abstract | I denne oppgava undersøker jeg språklige framstillinger av og oppfatninger om muslimer og islam i sju norske medietekster. Problemstillinga jeg svarer på, er: Hvilke oppfatninger om muslimer og islam kan sies å komme indirekte til uttrykk i meningsbærende tekster i norske alternative og tradisjonelle medier? Jeg har undersøkt meningsbærende tekster fra de sju media Vårt Land, Aftenposten, Dagen, Dagbladet, Resett, Document og Human Rights Service. Av disse regnes de tre siste som såkalte alternative medier. Alle tekstene jeg analyserer, er umiddelbare reaksjoner på Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer som regjeringa la fram høsten 2020 (Kulturdepartementet, 2020). Videre er oppgava snevra inn til å omfatte tre språklige fenomen: presupposisjon, innsnevra betydning og utvida betydning. De konkrete forskingsspørsmåla for oppgava er derfor 1) Hvordan blir presupposisjoner brukt i framstillingene av muslimer og islam i meningsbærende tekster i norske alternative og tradisjonelle medier? og 2) Hvilke innsnevra og/eller utvida betydninger kan knyttes til orda muslimer og islam i meningsbærende tekster i norske alternative og tradisjonelle medier? Oppgava og analysene tar utgangspunkt i lingvistisk teori. Både presupposisjon og innsnevra og utvida betydning definerer jeg gjennom relevansteorien (Wilson og Sperber, 2004). For det andre er oppgava en kritisk analyse som bygger på tilnærmingene kritisk lingvistikk og kritisk diskursanalyse. Gjennom innsikter fra både relevansteorien og de nevnte tilnærmingene knytter jeg språklige ytringer til ulike oppfatninger. I tillegg bygger oppgava på tidligere forsking på alternative medier som fenomen. Dette tar jeg for meg i kapittel 2. Videre presenterer jeg det teoretiske grunnlaget i kapittel 3. I kapittel 4 tar jeg for meg de metodiske aspekta i oppgava, og presenterer den konkrete metoden jeg tar utgangspunkt i: den diskurs-historiske tilnærminga (Reisigl og Wodak, 2016). I kapittel 5 gjennomfører jeg analysene med utgangspunkt i forskingsspørsmåla, mens jeg i kapittel 6 svarer på problemstillinga. Kapittel 7 er et oppsummerende avslutningskapittel. Et element i oppgava er ei sammenlikning av tekstene fra de tradisjonelle og alternative media. Denne sammenlikninga viser at forekomsten av både presupposisjon og innsnevra og utvida betydning er vesentlig høyere i tekstene fra de alternative media. I tillegg er presupposisjonene i de alternative media mer omstridte enn de i de tradisjonelle media. Som et resultat av dette vurderer jeg at tekstene fra de tradisjonelle media ikke uttrykker oppfatninger om muslimer og islam gjennom disse språklige fenomena. Videre finner jeg at følgende oppfatninger kommer indirekte til uttrykk i tekstene fra de alternative media: 1) Muslim og islam er ensarta kategorier, 2) Muslimer og islam skaper problemer, 3) Muslimer og islam hører ikke til i det norske samfunnet og 4) Muslimer og islam har ei privilegert stilling. Alle disse er i tråd med den muslim- og islamkritiske holdninga de alternative media har. | |
