Sammenhengen mellom skolestress, psykisk helse og fysisk aktivitet blant norske skoleelever. En kvantitativ studie basert på data fra «Helsevaner blant skoleelever (HEVAS), en WHO-undersøkelse fra flere land»

Abstract

Bakgrunn: Økt kunnskap om faktorer som kan bedre ungdommers psykiske helse vurderes som betydningsfullt for det helsefremmende feltet. De siste årene er det sett en økning i skolestress med negative konsekvenser for skoleelevers livstilfredshet, samt en økning i psykiske helseplager. En faktor som muligens kan påvirke skoleelevers opplevelse av skolestress og psykiske helse er fysisk aktivitet. Hensikt: Studien ønsket å bidra med økt kunnskap om nivåer og sammenhenger mellom skolestress, psykiske helseplager, livstilfredshet og fysisk aktivitet. Formålet var å undersøke om fysisk aktivitet kunne moderere sammenhengen mellom skolestress og de to indikatorene for psykisk helse hos skoleelever. Metode: Studien anvendte data fra HEVAS-undersøkelsen, en WHO-undersøkelse utført av HEMIL-senteret ved UIB. Dataene ble innhentet i 2018 og utvalget bestod av 5813 elever. Direkte effekter av skolestress på psykiske helseplager og livstilfredshet ble undersøkt ved hierarkiske regresjonsanalyser. PROCESS ble anvendt for å undersøke moderasjonseffekter. Resultat: Funnene viste at skolestress bidro unikt i variansen i psykiske helseplager og livstilfredshet. Fysisk aktivitet hadde en modererende effekt på sammenhengen mellom skolestress og psykiske helseplager. Den svakeste sammenhengen ble funnet ved utførelse av mye fysisk aktivitet. Det ble ikke funnet støtte for fysisk aktivitet som moderator på sammenhengen mellom skolestress og livstilfredshet. Konklusjon: For skoleelever kan fysisk aktivitet virke beskyttende på innvirkningen av skolestress på psykiske helseplager. Det bør tilrettelegges for at barn og unge lettere kan være i aktivitet.

Background: Increased knowledge about factors that affect adolescents’ mental health is considered valuable for the health promotion field. Lately there has been an increase in perceived school pressure with negative consequences for adolescents' life satisfaction, as well as an increase in mental health complaints. One factor that could influence this association is physical activity. Objective: The study wanted to increase the knowledge regarding levels and associations between school pressure, mental health complaints, life satisfaction and physical activity. The main objective was to examine if physical activity could moderate the relationship between school pressure and the two indicators of mental health. Method: Data from HEVAS, a WHO-survey by HEMIL was used. The data was collected in 2018 with a sample of 5813 adolescents. Hierarchical regression was used to analyse the direct effects of school pressure on the two indicators of mental health. PROCESS was used for moderation analyses. Results: School pressure contributed uniquely to the variance in mental health complaints and life satisfaction. Physical activity had a moderating effect on the relationship between school pressure and mental health complaints. The weakest connection was found when performing a lot of physical activity. Physical activity did not moderate the relationship between school pressure and life satisfaction. Conclusion: For adolescents, physical activity can have a protective effect on the impact of school pressure on mental health complaints. Arrangements should be made so adolescents can easily be more active.