| dc.description.abstract | Overgangen til voksenlivet er hyppig studert innenfor livsløpssosiologien. I senere år har det blitt argumentert for at overgangen har blitt de-standardisert, som følge av at de ‘store’ overgangene til arbeid- og familieliv skjer på et senere tidspunkt. Noen mener at dette er på grunn av en voksende individualisering i samfunnet, og at individet står friere til å identifisere seg selv (Giddens, 1969). Individualiseringstesen hvisker bort innflytelsen av struktur, og foreslår at individet er mindre avhengig av ytre betingelser. Livsløpssosiologien argumenterer på den andre siden for at strukturer (som kjønn eller sosial klasse) fortsatt setter føringer for individers livsløp, og at det heller er idealene for voksenlivet som har endret seg. Gjennom ti biografiske intervjuer med single middelklasse- studenter som har blitt voksne på noen måter, har denne oppgaven forsøkt å analysere hvordan de forholder seg til sin individuelle fremtid og ‘voksenlivet’. Informantene ble også invitert til å reflektere over eget liv så langt, spesielt med tanke på valg av utdannelse, og hvordan de har havnet der de er i dag. Kjønn og utdanningstype har blitt brukt som analytiske dimensjoner, og analysen er delt inn i tre: utdanning, arbeid og ambisjon (I), kjærlighet og familiestiftelse (II) og fremtid, drømmer og bekymringer (III). Oppgaven er inspirert av livsløpstradisjonen, men har hatt en grounded tilnærming for å forsøke å opprettholde teoretisk sensitivitet. Det har blitt lagt mye vekt på kontekstualisering av materialet. Å fullføre en utdannelse og tre inn i arbeidslivet er en av de sosiale markørene for voksenlivet. Veien til høyere utdanning er definert av linjevalg på videregående. Svært få av informantene hadde tanker om hva de ville ‘bli’ når de valgte seg inn på en studiespesialiserende linje. For mange av de mannlige ikke-profesjonsstudentene var valget påvirket av venners valg. Kvinnene i studien, og spesielt profesjonsstudentene, legger mer vekt på at deres valg av både linje på videregående og høyere utdanning var selvstendige valg. Det de fleste informantene har til felles, er at de enten har prøvd flere ulike studier, eller tviler på om studiet de har valgt er det rette for dem. Studien finner ikke store kjønnsforskjeller i tanker om fremtidig jobb, men heller en forskjell mellom utdanningstype. Ikke-profesjonsstudentene uttrykker en større usikkerhet for den fremtidige jobben enn profesjonsstudentene. Informantenes jakt på kjærligheten er i stor grad preget av teknologi, og spesielt under koronapandemien. Kvinnene i studien finner underholdningsverdi i datingappene, men det kommer med en bismak både med tanke på eget selvbilde og bekymringer for hvordan de forholder seg til kjærligheten generelt. Mennene i studien opplever datingappene som bortkastet tid, og deler kvinnenes bekymringer. Idealet om å ha det fint alene står sterkt blant informantene, og mange vil understreke at de ikke trenger en partner på nåværende tidspunkt. Det aller viktigste er å leve livet for seg selv, og mange uttrykker at de er redde for å bli ‘codependent’. Det er likevel ingen som vil ende opp alene i det lange løp. Studien finner kjønnsforskjeller i tanker om familiestiftelse. Alle kvinnene er usikre på om de vil få barn, og reflekterer mer rundt temaet på en annen måte en mennene. De mannlige informantene er alle klare på at de ønsker seg barn i fremtiden, og deler ikke kvinnenes kritiske blikk. I de to første analysekapitlene fikk utvalget bestemte temaer å forholde seg til. I det siste analysekapittelet ser jeg på hvordan de forholder seg til fremtiden generelt og til den den ‘lange’ fremtiden; hvordan de tenker livet ser ut om ti år, hva de bekymrer seg for og hva de drømmer om. Jo lengre unna fremtiden er, jo vanskeligere er det kanskje også å se den for seg. Refleksjonene til utvalget er ganske generelle, og det er ikke store variasjoner om hvordan de tenker at fremtiden skal se ut. Det er ikke mange som ønsker å havne for langt unna ‘standardfortellingen’, og det er en klar konsensus om hva et voksent liv består av blant informantene selv om overgangen har blitt forskjøvet. | |
