"Det sku bo folk i husan" - Minner og materialitet fra gjenreisningstiden på Sørøya

Abstract

Det har gått 77 år siden de første nordtromsværingene og finnmarkingene reiste tilbake til sine hjemsteder for å bygge opp husene og livene sine igjen i et landskap som besto av brannruiner. I denne oppgaven undersøkes det hvilke minner de som vokste opp i etterkrigstiden har fra hjemkomsten etter krigen og det store gjenreisningsprosjektet. Videre skal vi se på hva disse fortellingene kan si om sosiale, politiske og kulturelle utviklinger i bygdene. Ved å ta utgangspunkt i materialitet og dets evne til å fremkalle minner skal det utforskes hvordan den materielle oppbyggingen etter krigen påvirket og påvirker ulike bygder på Sørøya. Inspirert av Eric Hirschs (1995) begrep sekundære landskap vil det både fokuseres på metoder for memorering i landskap og videre hva de spesifikke minnene sier om relasjonen mellom menneske og sted.

77 years have passed since the first people from Nord-Troms and Finnmark returned to their homelands to rebuild their houses and lives in a landscape of ruins. This thesis investigates memories of the people who grew up on Sørøya in Finnmark after World War II, focusing on the return and the following reconstruction project. Further, we will look at how their stories reflect social, political and cultural developments in their villages. By focusing on materiality and its ability to evoke memories, we will examine how the material reconstruction both affected and affects the subjected villages today. The analytical focus will, inspired by Eric Hirsch’s (1995) term secondary landscapes, both focus on methods of remembering through landscapes and also on what the spesific memories reveal about the relationship between subject and place.