| dc.description.abstract | Vår tid er preget av sosiale konflikter. Fra og med Den arabiske våren og de spanske Indignados i 2011 har vi sett et tilbakevendende globalt konfliktfenomen i form av alt fra Occupy Wall Street og den israelske sosiale rettferdighetsbevegelsen til Euromajdan-revolusjonen i Ukraina. Hendelser der folkemasser ulovlig slår leir på sentrale offentlige plasser (allmenninger) – hvor de fremmer sine krav og ber om strengere markedskontroll og ekte demokrati – har utløst omfattende debatter om årsakene til og følgene av Square Occupation Movements.
Selv om det hersker generell enighet om at disse bevegelsene skal sees på som kollektive sivile ulydighetsaksjoner og forsøk på å revitalisere demokratiet, er politiske filosofer og teoretikere uenige om hvilke konsepter vi bør anvende for å forstå protestaksjonene og beskrive de aktuelle kollektive praksisene på en måte som fremhever de moralsk betydningsfulle aspektene ved dem. Det pågår en livlig debatt om hvilke begreper som er best egnet til å gi mening til massive transnasjonale protester mot dagens liberale verdensorden og global markedsøkonomi, og om hvilket språk som er nyttigst for å overbevise offentligheten om at slike kamper faktisk er for en god sak. Med nyetablerte slagord som «Vi er de 99 prosentene» følger et behov for fortolkning og kritisk refleksjon. Dette problemet gjelder spesielt for Occupy Wall Street, som ble anklaget for verken å uttrykke krav eller forslag til løsninger. Videre er det utfordrende å avgjøre om man skal støtte disse bevegelsene eller ei. Kan de rettferdiggjøres? Hva er gode kriterier for å vurdere deres påstander og protestaksjoner? Den parallelle fremveksten av høyrepopulistiske og fascistiske bevegelser viser at det haster med å avklare hva som skiller de berettigede sakene fra de uberettigede.
I min doktorgradsavhandling, skrevet som monografi, utvikler jeg en filosofisk metode som kan gi ny innsikt i disse problemstillingene ved å bruke et uutnyttet potensial i Axel Honneths anerkjennelsesteori. Jeg tar til orde for å skifte innfallsvinkel ved å analysere disse bevegelsene (med vekt på vestlige avleggere som Occupy i USA og Indignados i Europa) som flerdimensjonale kamper for anerkjennelse. Jeg rekonstruerer de normative påstandene som bevegelsene uttrykker langs tre akser: 1) som korreksjonskamper for å forsvare gyldig anerkjennelse for sosiale rettigheter som tidligere var sikret, samt tilvente nivåer av verdsettelse og status/respekt; 2) som inkluderingskamper for å bygge et mer deltakende demokrati, ved å utvide dets mottakere og fordype prosessene for samfunnets anerkjennelse for likeverdig politisk handlefrihet, utover ren representasjon; og 3) som endringskamper som motsetter seg politisk ulikhet utløst av rikdom, og strukturell mangel på respekt av samme grunn, basert på økonomisk ulikhet. Dette er kamper som utkjempes for å endre den normative ordenen i markedsøkonomien, der prinsipper om lønnsomhet og ytelsesrettferdighet er med på å oppheve politisk likhet, og derfor må begrenses av prinsipper som offentlig kontroll, velferd, gjensidig grad av respekt og demokratisk planlegging.
Med tanke på å analysere slike square occupation movements gjennom bruk av anerkjennelsesteori, er doktorgradsavhandlingen min organisert i tre deler. I første del utvikler og diskuterer jeg anerkjennelsesteoriens todelte tilnærming til sosiale bevegelser, bestående av en forklarende tilnærming for å gjøre deres protestaktiviteter forståelige, og en evaluerende tilnærming for å vurdere sosiale bevegelsers normative påstander om rett og urett opp mot anerkjennelsesteoriens prinsipper om rettferdighet. I den andre delen anvender jeg denne foreslåtte todelte tilnærmingen på vestlige square occupation movements, og fremhever de tre analysenivåene skissert ovenfor, samt argumenterer for at disse er berettigede anerkjennelseskamper. I den tredje delen går jeg tilbake til teorien, og diskuterer hvordan vi burde teoretisere tilfeller der for eksempel demonstranter reagerer på urett, men fremmer påstander som ikke respekterer andres menneskerettigheter, og kjemper for å velte demokratiet. Med andre ord, hvordan skal vi vurdere, konseptualisere, og undersøke skadelige protestbevegelser. Jeg avslutter doktoravhandlingen min med mer komparativt arbeid, som kontrasterer de berettigede anerkjennelseskampene til Occupy et al. med eksempler på skadelige protestbevegelser.
Min foreslåtte bruk av anerkjennelsesteori og systematisk analyse av samtidens sosiale bevegelser søker å leve opp til kritisk teori sitt viktigste løfte: å bidra til klargjøringen av «tidens kamper og ønsker», av berettigede og uberettigede protestbevegelser i en tidsalder hvor økonomisk ulikhet fører til politisk ulikhet. | |
| dc.description.abstract | Ours is a time of social conflicts. With the Arab Spring and the Spanish Indignados of 2011, a recurring global conflict phenomenon began to emerge, ranging from Occupy Wall Street and the Israeli Social Justice Movement to the Euromaidan revolution in Ukraine. Events with mass occupation of central squares with illegal encampments—where protesters express claims in popular assemblies, while calling for control over markets and real democracy—have triggered extensive debates about the causes and impact of Square Occupation Movements.
While there is an overall consent that these movements should be seen as sharing civilly disobedient actions and the effort to reinvent democracy in public, political philosophers and theorists disagree over what concepts we ought to apply for comprehending protest actions and describing the collective practices in question in a way that highlights those features that are morally significant. In fact, there is a lively debate about which conceptualization is suitable for making sense of massive transnational protests against the fabric of global politics, the market economy, and liberal democracy, and which language is most useful in convincing the public about the justified cause and the positive value of such struggles. Due to inchoate slogans like “We are the 99%”, there is an urgent need for interpretation and critical reflection. This issue applies in particular to Occupy Wall Street, which were accused of expressing neither demands, nor solutions. Furthermore, it is challenging to determine whether to support these movements or not. Can they be justified? What are sound criteria for assessing their claims and actions? The parallel rise of right-wing populist and fascist movements shows the urgency of clarifying what separates justifiable from unjustifiable cases.
In my monograph doctoral thesis, I provide a philosophical method for gaining new insights into these issues, using the unexploited potential of Axel Honneth’s recognition theory. I encourage a shift in focus by analyzing square occupation movements—with an emphasis on Western offshoots like Occupy in the US and the Indignados in Europe—as multidimensional struggles for recognition, reconstructing three axes along which they express normative claims: 1) as correction struggles for defending valid recognition concerning previously assured social rights and accustomed levels of esteem and status-respect; 2) as inclusion struggles to build a much more participatory democracy, extending the recipients and deepening processes of society’s recognition for equal political agency beyond representation; and 3) as transformation struggles that resist wealth-induced political inequality and related structural disrespect, and as fighting for altering the normative order of the market-economy, as far as the principles of profitability and merit-based esteem undo political equality, and therefore have to be limited by principles of public control, social protection, equal respect, and democratic planning.
In order to analyze square occupation movements through the application of recognition theory, my thesis is organized into three parts. In the first part, I develop and debate recognition theory’s twofold approach to social movements, consisting of an explanatory approach to make their protest activities intelligible, and an evaluative approach for assessing social movements’ normative claims about (in)justice against recognition theory’s principles of justice. In the second part, I apply this proposed twofold approach to Western square occupation movements, highlighting the above outlined three levels of analysis as well as arguing that these are justified recognition struggles. In the third part, I go “Back to the Theory”, debating how we should theorize cases where protesters, for instance, react to injustices but voice claims that disrespect others’ human rights, and fight to overcome democracy? Put differently, how should we assess, conceptualize, and examine harmful movements? Finally, I finish my doctoral thesis with more comparative work, contrasting the justified recognition struggles of Occupy et al. with harmful movement cases.
My proposed application of recognition theory and systematic analysis of contemporary social movements seeks to live up to the main promise of critical theory: that is, contributing to the clarification of “the struggles and wishes of the age”, in fact, the justified and unjustified struggles of movements in the age of wealth-induced political inequality. | |
