Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKolflaath, Eivind
dc.date.accessioned2023-01-17T12:01:08Z
dc.date.available2023-01-17T12:01:08Z
dc.date.created2022-10-03T13:42:07Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.issn0029-1943
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3043999
dc.description.abstractArtikkelen diskuterer begrepsmessig mangfold på tvers av ulike lærebøker i tradisjonen som oppsto med Arne Næss’ En del elementære logiske emner (ELE). Selv om hovedtemaene i ELE-tradisjonen langt på vei har forblitt de samme, og de fleste lærebøkene i høy grad har vært lojale mot de opprinnelige begrepene, har enkelte lærebøker avveket markant fra ELE ved å redefinere noen av dens grunnbegreper. Artikkelen diskuterer visse aspekter ved «mainstream» ELE-tradisjon som man kan hevde har behov for revisjon, herunder begreper om tolkning og presisering, krav til normative definisjoner og begreper om holdbarhet og relevans i argumentasjonsteorien. Blant annet demonstrerer artikkelen at til tross for en utbredt oppfatning om at ELE er en generell teori om tolkning, definering og argumentasjon, er teorien ikke nøytral med hensyn til ulike anvendelser. ELE var innrettet mot offentlig debatt, som er bare én av mange mulige kontekster. Det har vist seg at noen av de opprinnelige begrepene kan bli mindre nyttige hvis man ønsker å anvende teorien innenfor et bestemt akademisk fagfelt.en_US
dc.description.abstractThe paper discusses conceptual diversity across various textbooks in the tradition originating from Arne Næss’ En del elementære logiske emner (ELE). Although the main themes in the ELE tradition have largely remained the same and most textbooks have been loyal to the original concepts to a great extent, a few other textbooks have deviated more markedly from ELE by redefining some of its basic concepts. The paper discusses certain aspects of mainstream ELE tradition that are arguably in need of revision, including concepts of interpretation and preciseness, requirements for normative definitions and concepts of tenability and relevance in argumentation theory. Among other things, the paper demonstrates that despite a widespread view that ELE is a general theory of interpretation, definition and argumentation, the theory is not neutral with respect to various applications. ELE was aimed at public debate, which is but one possible context. It has turned out that some of the original concepts may be less useful if one wants to apply the theory within a particular academic field.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetsforlageten_US
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no*
dc.titleBrytninger i ELE-tradisjonenen_US
dc.title.alternativeDiversity in the ELE traditionen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1
dc.identifier.doi10.18261/nft.57.1-2.3
dc.identifier.cristin2057875
dc.source.journalNorsk Filosofisk tidsskriften_US
dc.source.pagenumber10-20en_US
dc.identifier.citationNorsk Filosofisk tidsskrift. 2022, 57 (1-2), 10-20.en_US
dc.source.volume57en_US
dc.source.issue1-2en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal