Medborgerskap som prosess - Fortellinger om voksne innvandrede kvinner under grunnskoleopplæring

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan medborgerskap kan forstås som prosess, fremfor et resultat eller produkt av opplæring og utdanning. Med revideringen av kunnskapsløftet, LK20 har begrepet medborgerskap fått ny aktualitet i skolen. Samtidig kan en på bakgrunn av økt tilflytting og innvandring til Norge de senere årene, argumentere for et behov for refleksjon og drøfting omkring hvordan vi forstår medborgerskap, og hvordan utøvingen av medborgerskapet kan se ut for ulike grupper i et mangfoldig samfunn (Lister, 2007). Gjennom arbeid med oppgaven ønsket jeg å finne frem til anvendelige begreper, som sammen kunne bidra til å danne inkluderende forståelser av medborgerskap. I oppgaven stiller jeg blant annet spørsmål om voksenopplæringens rolle når det gjelder medborgerskapet til voksne innvandrede kvinner under grunnskoleopplæring. Jeg svarer på problemstillingen; Hvordan uttrykker og formidler voksne innvandrede kvinner under grunnskoleopplæring prosesser for medborgerskap gjennom sine fortellinger? Med utgangspunkt i et kritisk/feministisk perspektiv har jeg gjennomført et feltarbeid, og fulgt fire kvinnelige deltakere under grunnskoleopplæring for voksne over en ettårs periode. På bakgrunn av til sammen fjorten samtaler og seks deltakende observasjoner har jeg gjort en abduktiv analyse av materiale (Alvesson & Kärreman, 2007), der jeg har lest og analysert kvinnenes fortellinger i lys av begreper hentet fra det kritiske/feministiske teorifeltet om medborgerskap. Analysen av materialet kan vise at kvinnene er aktive i egne prosesser for medborgerskap gjennom de ytre og indre handlingene de utøver i sitt dagligliv. Grunnskoleopplæringen kan ha betydning for kvinnene både ved å bidra til endrede posisjoneringer, og gjennom å gi kvinnene nye verktøy, som videre kan sette i verk nye handlinger. Studien kan videre vise betydningen av hvordan ytre strukturer, krav og normer skaper rammer for kvinnenes handlinger, men også hvordan de samme strukturene inngår i en prosess der de forhandles om og responderes på av kvinnene. Studien kan være eksempel på hvordan en forståelse av medborgerskap som prosess kan bidra til å anerkjenne de faktiske handlingene den enkelte utøver, samt avdekke hvilke støttende strukturer og barrierer som kan fremme eller hemme kvinnenes arbeid for deltakelse i samfunnet.

ABSTRACT This master thesis discusses how citizenship can be understood as a process, rather than as a result or a product of teaching and education. Alongside the revision of the national curriculum of Norway (LK20), citizenship as a concept has gained in actuality. Furthermore, considering the increase in migration to Europe and Norway over the last years, one could argue that there is a need for a critical interrogation of what constitutes citizenship, its formation, and of how citizenship is enacted in a diverse society (Lister, 2007). Using a critical/feminist theoretical framework, one of my main objectives with this study was to explore different concepts, and how they could be combined as a basis for inclusive understandings of citizenship. In this thesis I question the role of adult education in fostering migrant women’s citizenship in Norway. The overarching research question of the study has been: How do the narratives of adult migrant women in adult primary education express and mediate processes of citizenship? I have conducted my field work at an adult education center, following four female participants over a period of one year. During this time, I conducted fourteen conversations and six participatory observations. Utilising an abductive approach (Alvesson & Kärreman, 2007), I analysed the empirical material during and at the end of my fieldwork, reading and analyzing the women’s narratives in the light of concepts from the critical/feminist theories used in the study. The analysed material can show that the women are active in their own processes for citizenship through the external and internal acts they perform in their day-to-day life. Primary education may have a positive impact on the women both by contributing to their positionings and by offering new tools, tools for enabling new actions. Moreover, this study may show the importance of how underlying structures, norms and demands frames the actions of the women. At the same time these structures are incorporated in processes of citizenship where they are negotiated and responded to by the women. The study may exemplify how an understanding of citizenship as a process can help to recognize acts of citizenship as they are performed by the individual. In addition, they can reveal supporting structures and barriers that may either help or hinder the women’s labour for participation in society.