| dc.description.abstract | Overgangen til voksenlivet er viktig i både forskning på funksjonshemmede og i livsløpsforskningen. Overgangen til voksenlivet består av flere overganger som baserer seg på noen sosiale markører for hva samfunnet ser på som voksenhet. Dette kan for eksempel være overgangen fra å bo hjemme med foreldrene sine til å bo alene, overgangen fra utdanning til arbeid og overgangen til økonomisk uavhengighet. Funksjonshemmede er en gruppe som opplever barrierer i overgangen til voksenlivet, fordi samfunnet ikke er tilpasset dem. Disse strukturelle forholdene kan gjøre det vanskelig å møte disse sosiale markørene og føre til forskyving av overgangene. Fordi funksjonshemmede er en mangfoldig gruppe er dette prosjektet avgrenset til fysisk funksjonshemmede, eller bevegelseshemmede. Prosjektet ønsker å belyse hva slags erfaringer og opplevelser unge bevegelseshemmede har knyttet til sine overganger til voksenlivet. Analysen baserer seg på fem biografiske intervjuer med bevegelseshemmede i et livsløpsperspektiv og har en Grounded Theory-inspirert tilnærming. Funksjonshemmede kan risikere å «falle mellom to stoler» i overgangen til voksenlivet. Både mellom foreldre og velferdstjenester, og mellom ulike velferdstjenester. En del av det å bli voksen som funksjonshemmet er å ta over kontakten med velferdsstaten som foreldrene tidligere har hatt. Prosessen med å løsrive seg fra foreldre kommer sammen med en parallell prosess hvor man må finne ut av hva slags assistansebehov man har, for at velferdsstaten skal kunne ta over assistanserollen som foreldrene ofte har dekket tidligere. Dette møtet med velferdsstaten innebærer også et møte med tilgangsprosesser, som er prosesser man må gjennom for å få tilgang på ulike tjenester. Å skaffe seg de nødvendige ytelsene og tjenestene som individene har krav på koster ressurser og krever initiativ, og dette forsterkes av prinsippet om aktiv brukermedvirkning. Funksjonshemmede har lavere sysselsettingsgrad og er lavere utdannet enn befolkningen ellers, og høyere utdanning er en viktig faktor for videre sysselsetting. Man kan skille mellom fysiske, digitale, pedagogiske, økonomiske og sosiale barrierer. Studentene har selv ansvar for å avdekke disse barrierene, samt finne mulige løsninger på dem. Derfor kan det også oppstå barrierer i tilgangsprosessen med å få tilrettelegging, for eksempel på grunn av mangel på informasjon om hva man har rett på og ikke. Normert tid er et sentralt konsept i livsløpsforskningen, og kommer også til syne i høyere utdanning. Begrepet crip time brukes derfor for å forstå hvordan funksjonshemmede må forholde seg til tid på en annen måte enn ikke-funksjonshemmede. Konsekvensene av barrierene studentene møter er at de føler at de mangler både tid og energi, samtidig som at tid også blir brukt som tilrettelegging. De unge bevegelseshemmede er midt i overgangen til voksenlivet, hvor de har gjort seg noen erfaringer med deler av voksenlivet, mens andre er upløyd mark. Fordi de er avhengig av tilgang på fungerende velferdstjenester for å få hverdagen til å gå rundt, blir fremtiden vanskelig å planlegge. De møter forventninger fra samfunnet som er vanskelig for dem å leve opp til, for eksempel knyttet til arbeidskapasitet og selvstendighet. Selv om de er klar over at noen av forventningene er urealistiske, blir forventningene likevel internalisert og påvirker deres selvbilde. Siden selvstendighet som i å gjøre ting selv ikke alltid er bærekraftig, blir derfor selvstendighet som selvbestemmelse desto viktigere. | |
