"Me e jo både stril og ostring" - En sosiolingvistisk undersøkelse av bevisste og underbevisste språkholdninger på Osterøy

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt bevisste og underbevisste språkholdninger blant ungdommer på Osterøy. Formålet har vært å finne ut hvilke holdninger de unge har til østlandsk, bergensk og strilemål. Metoden jeg har benyttet meg av er i stor grad inspirert av den metoden som ble utformet i forbindelse med Dialektendringsprossesar, som var et språkprosjekt ved UiB. Denne metoden går ut på å avdekke bevisste og underbevisste holdninger til språk gjennom en holdningstest med masketest, dialektplassering og dialektrangering. I tillegg til denne holdningstesten supplerer jeg resultatene med en gruppesamtale om språk blant en mindre gruppe ungdommer. Det teoretiske materialet i denne oppgaven består i hovedsak av teori om holdningsbegrepet og holdninger, stereotypier og identitet. Jeg har i hovedsak hatt fokus på to ting i løpet av denne masteroppgaven. Det ene er på hvilke bevisste og underbevisste språkholdninger de unge har. Dette blir i stor grad besvart av det kvantitative og kvalitative datamaterialet fra datainnsamlingen ved 10.trinn på Osterøy ungdomsskole. Det andre fokuset har vært på hvilke årsaker som kan ligge til grunn for de unges språkholdninger. Dette er et spørsmål som ikke lar seg besvare like enkelt som det første fokuset, men jeg har ved hjelp av teori prøvd å komme nærmere et svar på hvilke forklaringer som ligger bak de gitte språkholdningene. Resultatene fra holdningsgranskningen viser at de unge på et bevisst nivå er mer positive til strilemål og bergensk, og mindre positive til østlandsk. På et underbevisst nivå er de derimot mer positive til østlandsk og bergensk enn strilemål. Disse resultatene stemmer ganske godt overens med tidligere holdningsgranskninger i bergensområdet. Årsakene til disse holdningene er komplekse, men jeg har presentert status, dominans og patriotisme som mulige forklaringer til de unges språkholdninger.