Den gradvise gjenåpningen : forholdet mellom kunnskap og politikk ved lettelsen av smitteverntiltak i Norge i 2020

Abstract

Denne oppgaven tar for seg lettelsen av smitteverntiltakene etter nedstengingen den 12. mars 2020 i Norge, med et mål om å kunne si noe om hvordan overgangen til åpningspolitikk påvirket forholdet mellom kunnskap og politikk. Gjennom prosess-sporing og kvalitativ dokumentanalyse viser jeg at den nasjonale strategien gikk fra en føre var-tilnærming til en mer forholdsmessigbasert en. Ved bruk av teoretiske konsept fra PAS-, EBP- og kunnskapsbrukslitteratur, mener jeg at rådgivningssystemet endret seg internt for å utvide sitt rådgivningsgrunnlag, og dermed forble helsefokusert, samtidig som rådgivningen gikk fra varm og reagerende, til kald og forventende. Dette med en moderat evidensvekst, en legitimerende bruk av ekspertise, og en gradvis større rolle til kunnskap. Funnene bekrefter for det meste tidligere antagelser i litteraturen, men jeg viser til potensielle nye arenaer for videre forskning, som ved fokus gitt til forholdet mellom lokale og nasjonale myndigheter, og policy bevisst konstruert for å produsere forskningsresultat¸ evidensproduserendepolicy.

This thesis looks upon the easing of corona restrictions after the national lockdown in Norway on February the 12. 2020. With a goal of being able to conclude about the transition into opening-focused politics, and how this affected the relationship between knowledge and politics. Through process-tracing and qualitative text analysis, I show how the national strategy evolved from a precautionary-based approach to a more proportional-based one. With the use of theoretical concepts derived from PAS-, EBP- and knowledge utilization-literature, I argue for an internal change in the policy advisory system to grow the available advice. Which means that the system prevailed as health-focused, at the same time as the advice evolved from warm and reactive, to cold and anticipatory. This is concurrent to a growth in evidence, a legitimizing use of expertise, and a gradually bigger role given to knowledge. These findings mostly confirm previous assessments in the literature, but I point to a few potential new areas for further research, like focus given to the relationship between local and national governments, and policy constructed to produce science; evidence-producing policy.