Oral helse hos fosterbarn - hva vet vi, hvordan kan tannleger påvirke utviklingen?

Abstract

Denne oppgaven er en litteraturgjennomgang og målsettingen er todelt. Målsetting: Del 1: Har som målsetting å finne ut hvordan systemet rundt fosterbarn fungerer i Norge, med vekt på saksgang i barnevernet ved bekymringsmelding, omsorgsovertakelse og fosterhjemsplassering. I tillegg omtales lovgrunnlag for taushetsplikt og opplysningsplikt i møte med barn og foresatte, og i samhandling mellom tjenester. Del 2: Tar sikte på å beskrive oral helse hos fosterbarn basert på gjennomgang av europeisk forskningslitteratur. Metode: Del 1: Viser informasjon fra Lovdata, Statistisk sentralbyrå (SSB), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet, Norges offentlige utredninger (NOU), Den norske tannlegeforenings Tidende (NTF) og Helsetilsynet sine landsomfattende tilsyn. Del 2: Er basert på litteratursøk i flere databaser, som PubMed og databaser via Universitetsbiblioteket. Resultater: Del 1: Ved omsorgsovertakelse tar barneverntjenesten over ansvaret for den orale helsen til fosterbarn. Tannleger har melde- og opplysningsplikt til barneverntjenesten etter Helsepersonelloven. Regelverk for personvern og taushetsplikt kan hindre behandling og oppfølging om tannleger ikke får informasjon om fosterbarnstatus. Mangelfull kartlegging gjør at fosterbarn ofte ikke får de nødvendige tiltakene. Kommunalt barnevern er fra januar 2023 lovpålagt å gjennomføre en helsekartlegging ved omsorgsovertakelse. Del 2: Oral helse er en markør for omsorgssvikt, siden foreldrenes innsats er avgjørende i oppveksten. Resultater fra flere land viser høy forekomst av oral omsorgssvikt hos fosterbarn. Karies i melketenner, fyllinger i permanente tenner, ikke-møtt og henvisning til pedodontister kan identifisere individer i risiko for oral omsorgssvikt (1). En høy andel fosterbarn har mangelfull oppfølging, både før og etter plassering. Kun en lav andel får tilbud om oral kartlegging ved plassering i fosterhjem. Rutiner for innkalling, oppfølging og meldeplikt kan påvirke fremmøtet for sårbare barn og unge. I tillegg er retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og tannleger viktig for utviklingen av oral helse hos fosterbarn. Konklusjon: Oral helse er en markør for omsorgssvikt. Barneverntjenesten har ansvar for kartlegging og oppfølging av oral helse hos fosterbarn. Fra 2023 er helsekartlegging lovpålagt ved omsorgsovertakelse. Resultater fra flere land viser høy forekomst av oral omsorgssvikt hos fosterbarn. Tannleger kan påvirke oral helse hos fosterbarn gjennom egne rutiner for innkalling, oppfølging, meldeplikt og informasjonsbehandling. I tillegg er retningslinjer for samarbeid med barneverntjenesten svært viktig.

This thesis consists of two parts. Objectives: Part 1 describes the organization of the Norwegian Child Welfare Services (CWS), the process prior to out-of-home care and foster placement, and the obligation to report neglect and maltreatment to the CWS. Additional aims are to provide an overview of the legal basis for privacy and confidentiality in interaction with children, guardians, and collaborative services. Part 2 aims to describe the oral health status of foster children, based on a literature review of European research. Methods: In Part 1, literature was collected from Lovdata, The Norwegian Bureau of Statistics (SSB), The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir), the Norwegian Directorate of Health, Norwegian Official Report (NOU), The Norwegian Dental Association’s Journal, and The Norwegian Board of Health Supervision. In Part 2, a literature search was carried out using PubMed and the databases available at the University of Bergen library. Results: Part 1: the Child Welfare Services (CWS) is responsible for foster children’s oral health. Dentists have an obligation to report neglect and maltreatment to the CWS, based on the Health Personnel Act. Data protection rules, privacy and confidentiality may inhibit treatment and follow-up if dentists are unaware of the foster status of a child. Lack of health assessment and consequently lack of intervention among foster children. From January 2023, the municipal Child Welfare Services (CWS) is required by law to carry out health assessment of children at the time of placement in foster homes. Part 2: Oral health is a marker of oral neglect, as the efforts of parents are crucial in childhood. Results from several countries show high prevalence rates of oral neglect among foster children. Caries in primary teeth, fillings in permanent teeth, no-show and referral to pedodontists may identify individuals at risk of oral neglect (1). Few children are currently referred to oral health assessment when placed in out-of-home care. Only a minor group is offered oral health assessment at the time of foster placement. Routines for notification, follow-up and reporting may influence attendance of vulnerable individuals. In addition, guidelines for collaboration between the CWS and dentists are important for the development of oral health among foster children. Conclusion: Oral health is a marker of neglect and maltreatment. The Child Welfare Services (CWS) is responsible for the oral health of foster children. From January 2023, the municipal Child Welfare Services (CWS) is required by law to carry out health assessment of children at the time of placement in foster homes. Results from several countries show high prevalence rates of dental neglect among foster children. Dentists may influence oral health among foster children, through their routines for notification, follow-up, reporting, and information processing. In addition, guidelines for collaboration with CWS are of great importance.