Ambulerende omsorg. Eller, spekulasjon i møte med byers oppløsning og framtidens slutt i Maputo

Abstract

Grell ulikhet i globale storbyer forklares ofte som et resultat av strukturell eller nyliberal vold og antropologiske analyser skildrer gjerne mangeartede eksklusjonsmønstre, dehumanisering og vold. Selv om slike framstillinger er velbegrunnede, har, mener vi, antropologer et avgjørende oppdrag i å også identifisere bypraksiser rettet mot former for omsorg, empati og gjensidighet. I denne artikkelen utforsker vi slike praksiser hovedsakelig i form av tekster som smykker overfylte minibusser og vanlige personbiler i Maputo. De ambulerende navnene, ordtakene eller advarslene angriper sanseapparatet og fører ofte til latter, kommentarer eller diskusjoner, men det anerkjennes også at disse kommuniserer ønsker både om nye former for sosialitet, angrep på fraværet av empati og å skape affektive rom av kjærlighet, omsorg og gjensidighet. Ved å kartlegge det visuelt affektive i Maputo og ved å trekke på særlig Matthew Wilhelm-Solomons og AbdouMaliq Simones arbeider fremmer vi to argumenter. For det første vil vi argumentere for den antropologiske nytten av en mer nyansert forståelse av afrikanske byrom som ikke utelukkende vektlegger disse som åsted for stadig nye former for atomisering av kollektiver eller det Mbembe kaller nekropolitikk. For det andre vil vi vise hvordan slike tekstpraksiser utgjør former for kritikk mot hvordan særlig framstillinger av framtidens slutt er vevd inn i forståelser av byen.