Intimate partner violence in pregnant women in Ethiopia: Occurrence, consequences and health care

Abstract

Bakgrunn: Graviditet beskytter ikke kvinner mot vold. Partner vold (partner vold, intimate partner violence, IPV) i svangerskapet er assosiert med dårlig helse både for mor og nyfødt. Flere studier har også vist sammenheng mellom IPV og depresjon, men de fleste studier har vært i byer og på sykehus. Dessuten har de fokusert på depresjon etter fødselen som gjør sammenligning vanskelig. Regionale forskjeller betyr man må tilpasse konklusjonene til lokal kultur, og bruke validerte verktøy for å studere hyppighet og determinanter for IPV. Kvinner utsatt for IPV kan gjerne foretrekke å føde hjemme. Noen studier viser at IPV kan gi økt risiko for lav fødselsvekt hos barnet, men disse studiene har ikke analysert kvinner som føder hjemme, og heller ikke kvinner som bor på landsbygda. I helsetjenester bør helsearbeidere være i stand til å identifisere tegn på IPV og sikre disse kvinnene hjelp og støtte. Noen helsearbeidere vet lite om hva man skal gjøre i slike tilfeller annet enn å trøste dem, og de som opplever slik vold får ofte ikke den hjelp de trenger. Derfor er det viktig å vite hva helsearbeidere tenker om IPV.

Formål: Det generelle målet for denne studien var å skaffe grunnlag for å lage intervensjoner som kan hjelpe kvinners og nyfødtes helse, og vurdere helsearbeideres rolle i så måte. Våre spesifikke mål var: 1. Å studere hos gravide kvinner hyppighet og determinanter for IPV (Paper-I). 2. Å studere assosiasjonen mellom fødselsvekt hos barnet og morens eksponering for IPV (Paper-II). 3. Å studere kunnskap og holdninger hos helsearbeidere om IPV (Paper-III).

Metode: For å studere gravide kvinner og deres nyfødte rekrutterte vi 589 gravide kvinner som var 25-34 uker på vei. Studien ble utført i Wondo Genet distrikt i Etiopia, som har både rurale og urbane områder. Vi intervjuet dem hjemme om partner vold og om depresjon, og analyserte det i en tverrsnittstudie (Paper-I). De samme kvinnene og deres nyfødte ble fulgt opp og fødselsvekt ble målt av feltassistenter, og dette ble analysert i en cohort studie (Paper-II). Vi ekskluderte tvillinger og de barna som ikke fikk målt vekt i tide. Vi utførte også en tverrsnittstudie med 139 helsearbeidere i primærhelsetjenesten i de tre distriktene i studieområdet: 12 helsesentre og 55 helseposter. Deltakerne fikk et skjema som de fylte ut selv (Paper-III).

Resultater: I Paper-I fant vi at 125 av 589(21%) av gravide kvinner hadde opplevd IPV i dette svangerskapet og 40 (7%) av dem hadde tegn på depresjon. IPV var vanligere blant rurale kvinner (AOR 2.1, 95%CI 1.1-4.1), blant dem som ikke hadde ønsket dette svangerskapet (AOR 9.6, 95%CI 3.4-27), blant kvinner med lite sosial støtte (AOR 13.9, 95%CI 7-28), og blant kvinner med depresjon (AOR 4.7, 95%CI 1.4-16.2). Depresjon var mye vanligere hos kvinner som var eksponert for IPV, og blant kvinner som hadde partner som drakk alkohol. I Paper-II ble fødselsvekt målt innen 24 timer for 234 (46.3%) av alle 505 barna, og målt mellom 24-48 timer etter fødsel for 243 (48.1%) av alle barna. Fødselsvekt varierte fra 2048g til 4325g, i gjennomsnitt var den 3222 gram; lav fødselsvekt (<2500g) ble funnet hos 42 (8.3%). Mødre eksponert for IPV fikk barn med 203g lavere fødselsvekt enn de ikke-eksponerte mødrene. Barna født på institusjon hadde noe høyere vekt. I paper-III om helsearbeidere var jordmødre og sykepleiere 54% av deltakerne. De fleste av deltakerne (77%) sa at i arbeidet hadde de møtt (minst) en gravid kvinne som opplevde IPV. Få av dem (13%) hadde fått opplæring i å håndtere IPV. Over halvparten var usikker på hva de skulle gjøre for en kvinne som var utsatt for IPV. En tredel trodde IPV bare kunne mistenkes dersom man så fysiske skader av IPV.

Konklusjon: I studieområdet er IPV et tydelig folkehelseproblem. IPV var assosiert med depresjon i svangerskapet, og kvinner utsatt for IPV hadde oftere depresjon i svangerskapet, og de fikk barn som var mindre. Vi fant også at helsearbeidere følte seg ofte lite forberedt på å hjelpe kvinner som opplevde IPV, og bare vurderte IPV dersom de så fysiske skader. Det er viktig i fødselsomsorgen at helsearbeiderne er oppmerksomme på forekomst av IPV og depresjon. Det er også viktig å informere offentlig om IPV og dens skadelige konsekvenser, og også om skadelige effekter av alkohol. Det vil også være nyttig å identifisere barn med lav fødselsvekt. Helsearbeidere bør opplæres i å identifisere og håndtere tilfeller der kvinner er utsatt for vold.

Background: Pregnancy does not protect women from violence. Intimate partner violence (IPV) during pregnancy is associated with fatal and non-fatal ill health for both the mother and the newborn. Although several recent studies have linked IPV with depression, most of these were conducted in cities and institutional-based settings. Moreover, they focused on postnatal depression, making comparison difficult. As detailed information is needed to draw conclusions about what is specifically needed for each region, using validated tools to assess the magnitude and determinants of both IPV and antenatal depression is important. Women exposed to IPV may prefer to deliver at home, and few earlier studies, most of them institutional, show an increased risk of LBW in pregnancies exposed to IPV, although this association may be biased due to missing home deliveries and rural women. When addressing health care regarding IPV, it is known that health workers should be able to recognise signs of IPV and ensure that women who experience IPV receive appropriate care. Nevertheless, some health workers might not know how to respond and often think that reassurance is their only course of action. As a result, it could be that pregnant women who experience violence rarely receive support from health workers. It is therefore important to assess what they know and think about IPV.

Objectives: This study was conducted with the general objective of providing evidence valuable for the design of interventions that could help improve the health status of women and newborns as well as assess health workers’ role in providing care to survivors of partner violence. The specific objectives were to measure the prevalence and assess determinants of IPV and depression during pregnancy (Paper I); investigate the association between maternal exposure to IPV during pregnancy and birth weight within a community (Paper II); and assess knowledge and attitudes of health workers towards their professional roles and pregnant IPV survivors (Paper III).

Methods: To study pregnant women and their newborns, a total of 589 pregnant women with a gestational age of 25-34 weeks were recruited, and an interview about partner violence and depression was conducted during pregnancy at home when enrolled in a cross-sectional survey (Paper I). We followed up 505 pregnant women until after delivery, along with their newborns, which resulted in a prospective cohort study (Paper II) in purposively selected three rural and two urban Kebeles of Wondo Genet district. The birth weight of each baby was measured in grams by field assistants visiting the homes. We excluded twins and mother-baby pairs with late (i.e., invalid) birth weight measurements. In addition, a cross-sectional study of 139 randomly selected health workers working in primary health care units (12 health centres and 55 health posts located in 3 districts) was conducted using a self-administered questionnaire (Paper III).

Results: In Paper I, we found that IPV of any kind had been experienced by 125/589 (21%) of the pregnant women and around 40/589 (7%) experienced antenatal depression. Increased IPV was observed among rural women (adjusted odds ratio [AOR] = 2.1; 95%CI = 1.1–4.1) women whose pregnancy was not desired (AOR = 9.6; 95%CI = 3.4 – 27.0), women with low social support (AOR = 13.9; 95%CI = 7.0 – 27.8) and women with depression (AOR = 4.7; 95%CI = 1.4–16.2). Increased likelihood of depression was found among women who had been exposed to IPV. Alcohol drinking by the husband appeared as a determinant of both. In Paper II, birth weight was assessed within 24 hours in 234/505 (46.3%) of the newborns, and between 24 and 48 hours in 243/505 (48.1%) of the. Mean birth weight was 3222 grams (range 2048 g to 4325 g). Mothers exposed to IPV had a 203 g lower (B −203 95% CI −320 to −87) birth weight for their newborns. Babies born at facilities had a higher birth weight. Low birth weight (LBW) (<2500 g) was found in 42/505 (8.3%). In Paper III (the study on health workers), nurses and midwives accounted for 54% of the total. Most (77%) of the participants reported having met a pregnant woman who had been exposed to IPV in their work. Few (13%) of the participants had received previous training regarding IPV. More than half of the participants were not confident about how to care for women exposed to IPV. One-third of the participants believed that they did not suspect IPV unless they saw physical injuries.

Conclusions: In the area studied, IPV during pregnancy is a public health concern. It was significantly associated with antenatal depression, and women exposed to IPV during pregnancy tended to have smaller babies than unexposed women. Furthermore, a higher proportion of health workers felt unprepared to provide care to survivors of IPV and would not consider IPV unless there was physical evidence. It is important to screen for IPV and depression at antenatal care visit. Informing the public about providing social support, the potential negative consequences of IPV, and the harmful effects of alcohol use is also essential. Moreover, the practice of identifying babies with lower birth weights at home should be emphasised and strengthened. Finally, training regarding when to suspect a woman has been subjected to violence, and what to do when IPV is reported, should be mandatory.