| dc.description.abstract | To kjerneprøver fra Kjøsnesfjorden, Vestland, har blitt analysert for å undersøke den glasiale historien og massebevegelser i holocen. Tidligere undersøkelser, klimatiske data og et kvartærgeologisk kart ble brukt for å få en dypere forståelse av prosessene i området. En detaljert sedimentologisk analyse, inkludert målinger av magnetisk mottagelighet, glødetap, XRF-kjerneskanning, røntgen CT skanning, og hovedkomponentanalyse (PCA) har blitt gjennomført. En batymetrisk undersøking og CHIRP profiler ble studert for å undersøke geomorfologien i Kjøsnesfjorden. Basert på multi-proksianalyse, litostratigrafien og alder-dybdemodellen har tre avsettende agenser blitt identifisert (snøskred, glasifluviale- og fluviale prosesser) i kjerneprøve 603-21-01PC. Resultatet viser at ni snøskredhendelser, syv under «lille istis» ble oppdaget av et økt antall grove partikler i kjerneprøven. Dette prosjektet sitt andre mål var å undersøke den glasiale historien til Jostedalsbreen og Grovabreen. Etter sediment og XRF-analysen, ble hovedkomponentanalyse (PCA) utført for å skille mellom minerogene og ikke-minerogene enheter i kjerne 603-21-08PC. Resultatet viste at Titan var en god proksi for glasial aktivitet. Undersøkelsen viste en økt glasial aktivitet fra 7800 til 7900 år før nåtid, under «Finse hendelsen». En brå nedgang i aktivitet etter «Finse hendelsen» ble etterfulgt av en gradvis økt aktivitet fra 7000 år før nåtid fram til på 1990-talet, da breene starta å trekke seg tilbake. Det glasiale signalet fra kjerneprøvene undersøkt i dette prosjektet viser lignende utvikling som fra andre studier i området. Forskjellen er at det blir foreslått et tidligere breframrykk ved 7000 år før nåtid, og at det var en liten isbre på Jostedalsbreplatået. | |
