Oppdrettsnæringens bidrag til sysselsetting i norske kystkommuner - En empirisk analyse basert på paneldata
Abstract
Oppdrettsnæringen i Norge har vært et omdiskutert tema den siste tiden på grunn av spørsmålet om grunnrenteskatt. Næringen påstår at den spiller en sentral rolle i genereringen av arbeidsplasser, og derfor hevdes det at innføringen av en slik skatt potensielt kan redusere sysselsetting i landet. På bakgrunn av dette er det interessant å undersøke hvorvidt næringen faktisk skaper arbeidsplasser i Norge. Med dette som utgangspunkt har jeg formulert følgende problemstilling: I hvilken grad skaper oppdrettsnæringen sysselsetting i norske kystkommuner? Akvakultur er en tillatelsesbasert næring. For å drive med oppdrett kreves det en tillatelse som begrenser produksjonen i henhold til visse vilkår. Denne studien tar utgangspunkt i slike tillatelser for oppdrett av laks, regnbueørret og ørret og utforsker effektene av økt kapasitet på sysselsetting. En paneldataanalyse, ved bruk av programmet Stata, er gjennomført for å sammenligne kystkommuner med oppdrett relativt til kystkommuner uten oppdrett. Formålet ved å undersøke problemstillingen er å bidra med verdifulle innsikter som kan veilede beslutningstakere, næringsaktører og samfunnet generelt i forståelsen av sysselsettingseffekter knyttet til den norske oppdrettsnæringen. Analysens resultat indikerer en positiv sammenheng mellom økt produksjonskapasitet i en gjennomsnittlig kommune og sysselsetting året etter. Effekten er større innen akvakultur relativt til den totale sysselsettingen, og noe mer statistisk signifikant. Resultatet tyder på at næringen til en viss grad konkurrerer om arbeidskraft fra andre bedrifter, selv om den sannsynligvis også skaper noen ekstra arbeidsplasser. Riktignok gir ikke denne analysen grunnlag for å trekke konklusjoner om kausalitet, men den peker i retning av en positiv sammenheng mellom konsesjoner og sysselsetting.