Krevende kliniske situasjoner i et terapeutperspektiv. En kvalitativ studie av hva som hindrer responsivitet i psykoterapi.

Abstract

Formålet med denne studien var å utforske det terapeuter opplever krevende i kliniske situasjoner, for å ha grunnlag for videre tenkning rundt terapeututvikling i lys av responsivitet. Det har blitt gjennomført ni semi-strukturerte fokusgruppeintervju og ett individuelt intervju, fem i Psykisk helsevern for Barn og Unge (PHBU) og fem i Psykisk helsevern for Voksne (PHV). I hver gruppe deltok 2-5 behandlere og datasettet ble analysert gjennom refleksiv tematisk analyse. Resultatene viste at kliniske situasjoner ofte ble krevende fordi de vekket sterke følelser i terapeuten som kunne bli vanskelig å håndtere. Dette kan ha ført til vansker med å utvikle relasjon og samarbeid med klienten. Ytre forhold kan ha begrenset terapeutenes muligheter for håndtering av egne følelser med sikte på å møte sine klienter responsivt. I diskusjonen argumenteres det for at utdanningsinstitusjonene i større grad kan legge til rette for terapeutopplæring som inkluderer målrettet trening på håndtering av egne følelser, for å kunne fremme responsivitet. Spesialisthelsetjenesten bør prioritere terapeutenes arbeidsforhold slik at disse legger til rette for terapeututvikling, og dermed et mer bærekraftig arbeidsliv.

The purpose of this study was to investigate what characterizes therapists´ experiences of demanding situations in clinical work, to further reflect upon therapist development towards responsiveness. Nine semi-structured focus group interviews and one individual interview have been conducted with therapists working at outpatient mental health clinic for children, adolescent and adults. Each group consisted of 2-5 participants and a reflexive thematic analysis was utilized to analyze the data set. Results showed that demanding situations often awoke strong feelings within the therapists and that these feelings were difficult to address in meaningful ways. This may have led to difficulties establishing a relational bond with the client and developing a collaboration in the psychotherapy setting. Contextual factors may have played into this dynamic in a limiting way. The discussion puts forward a perspective on how therapist training, during formal training and later at the workplace, can address therapists´ difficulties with their own emotional reactions in order to enhance their abilities to meet clients with appropriate responsiveness.