Foster eller menneske?

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvilke språklige valg partilederne for Norges største partier gjør i diskusjonen om abort, samt hvordan de språklige valgene kan påvirke argumentasjonen de fører. Analysematerialet er partilederdebatten fra 8. september, 2021, som hadde et segment som handlet om hvorvidt grensen for selvbestemt abort skulle beholdes eller utvide. Jeg har utført en kritisk diskursanalyse av dette debattsegmentet for å undersøke partiledernes ytringer, holdninger, og måten de diskuterer med hverandre. Her har jeg særlig basert meg på teoretiske perspektiver fra Norman Fairclough. Jeg har undersøkt alle diskusjonsdeltakernes ytringer om abort, foster og andre fenomener og aktører relatert til abort. I arbeidet med analysen har jeg brukt teoretiske perspektiver fra kognitiv lingvistikk og argumentasjonsanalyse. Fra kognitiv lingvistikk har jeg benyttet meg av Lakoffs idealiserte kognitive modeller (IKM), og hans perspektiv på hvordan man rammer inn verden med språket, for å undersøke deltakernes språklige valg. For å undersøke argumentasjonen til deltakerne, har jeg brukt Toulmins modell for strukturering av argumenter, og van Eemeren & Grootendorsts pragma-dialektiske tilnærming til argumentasjon for å gjøre en normativ vurdering av argumentasjonen. Analysen min viser at partiledernes språklige valg, selv om de tilsynelatende ikke skiller seg veldig mye fra hverandre, indikerer veldig forskjellige forståelser av fenomen som abort og foster. En grundig analyse av deltakerne Ropstad (KrF) og Lysbakken (SV) sine språklige valg viste også at det er to forskjellige diskurser i debatten, én som vektlegger kvinnens opplevelser med abort, en annen som vektlegger sikkerheten til fosteret. Argumentasjonen som blir brukt i debatten, er mangelfull i form av svak meningsutveksling, men funnene fra denne analysen viser ikke en tydelig sammenheng mellom deltakernes språklige valg og mangel på meningsfull argumentasjon.

This dissertation explores what linguistic choices the party leaders from Norway’s biggest political parties make in the discussion on abortion, as well as how those choices might influence the argumentation they lead. My material consists of the political debate between the party leaders on September 8., 2021, where they had a segment about whether the limit for self-determined abortion should stay the same, or if it should be expanded. I chose to do a critical discourse analysis of the debate segment to explore the party leaders’ statements, stances, and the way they discuss between themselves. The analysis is primarily based on theoretical perspectives from Norman Fairclough. I have explored all the party leaders’ statements about abortion, fetus and other phenomena and actors related to abortion. To perform the critical discourse analysis, I have used theoretical perspectives from cognitive linguistics and argumentation analysis. From cognitive linguistics I have utilized Lakoffs idealized cognitive models (ICM) and his perspectives on framing of the world through language. To explore the discussants’ argumentation, I have utilized Toulmin’s model for structuring arguments, and van Eemeren & Grootendorst’s pragma-dialectic approach to argumentation to give a normative assessment of the argumentation. My analysis shows that the party leaders’ linguistic choices, even though they appear similar, reveal very different ways to understand phenomena like abortion and fetus. A thorough analysis of the discussants Ropstad og Lysbakken’s linguistic choices also show that there are two discourses in the debate, one where the woman’s freedom of choice is in focus, and one where there is a greater focus on the safety of the fetus. The argumentation in the debate is lacking when it comes to the exchange of views, but findings from this analysis do not show a clear coherence between the discussant’s linguistic choices and the lack of meaningful argumentation.