| dc.description.abstract | Gjelleproblematikk er en stor utfordring i norsk lakseoppdrett, og årsakene er ofte multifaktorielle. En del av problematikken omfatter ivaretakelse av gjellehelsen under ulike mekaniske avlusningsmetoder. Termiske avlusninger er svært vanlige i dag, men har blitt kritisert for å være en kilde til nye helseproblemer for laksen. Forskning viser at fisk utsatt for termisk avlusning på 34 °C i 30 sekunder viser tegn til smerte og stress, og det kan ta opp til en uke før fisken går tilbake til normal spiseatferd. Ferskvannsbehandlinger er også mye brukt, både i behandling mot gjelleamøber og lakselus. Begge behandlingene krever trenging av fisken, pumping/suging inn i brønnbåt, og transport i rørsystemer. Håndteringen i seg selv er en stressende situasjon for laksen, og studier har pekt på en sammenheng mellom økt lengde på fisken og økt mengde epidermale blødinger og slagmerker. Målet med denne studien var å kartlegge effekten av laks holdt i fire timer i kjølt ferskvann (6-6,5 °C) fulgt av termisk avlusning (28,28,5 °C) (Δ 22 °C) på gjellehelsen. Det ble gjennomført to storskala behandlinger av atlantisk laks (Salmo salar) i to kommersielle anlegg på Vestlandet. Gjellehelsen ble kartlagt før og etter behandling, samt hos fisk som døde under behandling. Fisken ble undersøkt for ytre hudskader, gjellescore på gjellebuende på venstre side, antall bevegelige stadier av lakselus, forandringer i bukhulen, og i tillegg ble det foretatt en histologisk gjellescore. Det ble også tatt prøver for RNA-isolering for real time RT-PCR-analyser med henblikk på detektering av tilstedeværelse av kjente laksepatogener. Dødelighet i forsøksmerd ble registrert i hele forsøksperioden. Resultatene viste at gjellehelsen ikke ble betydelig negativt påvirket og behandlingen hadde god effekt på lakselus, selv på sensommeren ved termisk avlusning på 28-28,5 °C. Histologisk var det få signifikante endringer før og etter behandling. Man fant imidlertidig at det kan være hensiktsmessig å vurdere patogenbelastningen i fisken i forkant av behandlingen. Fisken fikk økt tetthet av PMCV etter siste behandling og utviklet etter hvert CMS. | |
