| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har hatt som formål å undersøke hvordan det oppleves å bryte med et kristent trossamfunn utenfor Den norske kirke og å identifisere hvordan utbrytere av kristne menigheter transformerer sin virkelighet i møte med det sekulære samfunnet. Utgangspunktet har vært å innhente kunnskap om hvilken virkelighetsforståelse som tilbys i ulike kristne trossamfunn, som dermed gir innsikt i hvordan disse kan forstås som sosiale institusjoner. Dette bidrar videre til å skaffe kunnskap om hvordan bruddet og tilhørende prosesser oppleves for enkeltindivider som forlater sitt trossamfunn. Studien benytter en kvalitativ tilnærming med biografiske intervju som metode for datainnsamlingen. Ni tidligere medlemmer av ulike kristne trossamfunn ble intervjuet, Jehovas vitner, Smiths venner (Brunstad Christian Church), Adventistkirken og Læstadianismen. For å få innsikt i hvordan individene opplevde bruddene ble en fenomenologisk tilnærming benyttet, og det empiriske materialet ble analysert ved bruk av en tematisk analyse. Berger og Luckmanns (2000) teori om samfunnet som en samfunnsskapt virkelighet danner utgangspunktet for analysen, i tillegg til Williams’ (2009) modell for fenomenet utstøtning og tilhørende prosesser, samt teori om sosial identitet. Funnene indikerer at individer som har brutt med kristne menigheter opplever tap av ulike elementære faktorer for subjektiv velferd. For de fleste i denne studien er et opphør av religiøs overbevisning årsaken til bruddet, og for tidligere Jehovas vitner innebærer bruddet at man ikke lenger kan ha kontakt med venner og familie. Uavhengig av trossamfunn viser funnene at konsekvensene av å forlate menigheten er at man blir fjernet fra sin livsverden, hvilket krever prosesser for å gjenopprette nivåer av tilhørighet og mening. Et av de mest fremtredende funnene er imidlertid at flere rapporterer om et fravær av behov for å umiddelbart skaffe seg et nytt sosialt nettverk, og rapporterer heller om en søken etter personlig autonomi etter bruddet. Et annet funn viser at flere rapporterer om et fravær av behov for instrumentell støtte i en slik overgang, hvor en årsak for dette kan være frykten for manipulative mekanismer. Enkelte av informantene rapporterer også om at de opplever de offentlige helsetjenestene som utilstrekkelige etter bruddet med trossamfunnet. | |
