| dc.description.abstract | Havbruksnæringen i Norge er en voksende industri, som bidrar til å skape betydelige antall arbeidsplasser og inntekter i hele landet. Etterspørselen av oppdrettsfisk er stor både i inn- og utland, og industrien har økt i rekordfart. Miljøproblemene knyttet til oppdrett har vært en faktor som har påvirket næringen. Ny teknologi som lukket- og semilukket oppdrettsanlegg har skapt håp og nye muligheter for den norske havbruksnæringen. Innenfor disse typene av oppdrettsanlegg er det allerede flere prosjekter og mange av dem er godt i gang. En av dem er Hauge Aqua Solutions (OVUM AS) som har skapt Egget®. Lukket oppdrett i sjø krever en forankring som tåler belastningene fra de ytre kreftene som vind, strøm og bølger. En annen utfordring som havbruksnæringen og lukkede oppdrettsanlegg står ovenfor, er arealbruken som er forårsaket av fortøyning og forankring. Forslag til forankringsoppsett som krever mindre areal enn de tradisjonelle rammefortøyningene er et relevant tema. Målet med oppgaven er å utføre eksperimentelle analyser av ulike forankringsløsninger til Egget®. De eksperimentelle analysene ble utført på MarinLab ved Høgskulen på Vestlandet. Fokuset har vært å utføre de eksperimentelle testene på en nøyaktig og repetitiv måte, slik at resultatene kan benyttes for videre forskning. Samtidig skal den eksperimentelle dataen overrekkes videre, slik at den numeriske dataen kan valideres. Forankringsoppsettene som er blitt testet ut er rammefortøyning og ettpunktsforankring. Det er utført krengeprøve, decay-tester og regulære- og irregulære bølgetester. Det er utørt en repetisjon for ettpunktsforankringen, hvor Egget® har et lokk på for å undersøke om sloshing har en innvirkning på resultatene. Lastcelledata er også målt for ettpunktsforankringen, og disse resultatene blir presentert og analysert. På slutten av resultatdelen er det et sammenligningskapittel der rammefortøyningen sammenlignes med ettpunktsforankringen. Resultatene tilsier at bevegelsesdataene til rammefortøyningen vil ha en mindre påvirkning på systemet, enn ettpunktsforankringen. Det blir også sammenlignet eksperimentell data opp mot numerisk data. Det ble observert at sammenligningen mellom numerisk data og eksperimentell data gir et minimalt samsvar. Dette kan forklares av størrelsesforskjeller, og utfordringer med å se likhetene. | |
