Gjennom nåløyet? – en tematisk analyse om erfaringer med fravær, frafall og fullføring av videregående opplæring

Abstract

Det er et uttalt politisk mål at flere skal fullføre videregående opplæring (Meld. St. 21 (2020–2021). Høyt fravær i utdanningsløpet øker risikoen for frafall i videregående skole (Markussen, 2010). Temaet for denne studien er derfor frafall og fravær i videregående opplæring. Denne studien har villet løfte frem individets stemme innad i et utdanningssystem ved å svare på problemstillingen: «Hvilke erfaringer har elever som har brukt lengre enn normert tid og hadde høyt skolefravær med videregående opplæring?». Studien bruker en kvalitativ forskningsmetode, med utgangspunkt i et sosial-konstruktivistisk og hermeneutisk kunnskapssyn (Gergen, 2015; Gadamer, 2012). Fem voksne har blitt intervjuet om erfaringer fra egen videregående opplæring. Intervjuene utgjør datasettet for en induktiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2022). Analysen resulterer i fem hovedtema; 1) Sosial tilknytning, 2) veiledning og tilrettelegging, 3) selvfølelse og identitet, 4) samfunnets forventninger og 5) alder og modenhet. Disse funnene har blitt drøftet opp mot tidligere forskning, utdanningssystemet og et teorigrunnlag bestående av fire teorier; Biesta sin teori om formålet med utdanningen (2011, 2017, 2020), Bronfenbrenners bioøkologiske modell for utvikling (1979, 1992, 2005; Kvello, 2013) , Eriksons psykososiale utviklingsteori (2000) og Deci og Ryan sin teori om selvbestemmelse (2000, Skaalvik & Skaalvik, 2018). Studien oppsummeres med at det er viktig med tidlig innsats og at overganger er kritiske. Det er også viktig å ha en opplevelse av autonomi når det kommer til egen utdanning. Dersom målet mot oppnådd kvalifisering i utdanning oppleves som påtvunget, kan dette føre til lite motivasjon for skole. Videre viser funnene at frafall og fravær kan påvirke selvfølelsen, og at negativt verdiladede begreper som skulk kan føre til dårligere selvfølelse og muligens høyere risiko for frafall. Studien viser også at informantene hadde bedre utbytte av videregående opplæring når dette opplevedes som et autonomt valg, både når det kom til kvalifisering, sosialisering og subjektivering (Biesta, 2017). Denne oppgaven argumenterer for at den beste måten for at flest mulig elever fullfører videregående opplæring, kan tenkes å være at de rammene man har innenfor lovverket og læreplaner gir økte valgmuligheter innenfor videregående opplæring, både for elever og skolene.

It’s an outspoken political goal that more people should complete upper secondary education (Meld. St. 21 (2020–2021). A high frequency of school absenteeism is a riskfactor for dropping out of upper secondary school (Markussen, 2010). Based on that, the theme of this thesis is dropout and school absenteeism. The study seeks to give a voice to the individual within an educational-political system by answering the following question: “What experiences do students who needed more time to complete their education, and who had a high level of school absenteeism with upper secondary education?”. The study uses a qualitative research method and has a social-constructivist and hermeneutic view on knowledge (Gergen, 2015; Gadamer, 2012). Five adults were interviewed, and the theme was their own experiences from upper secondary school. The interview makes the basis for the data used in an inductive thematic analysis (Braun & Clarke, 2022). Results from the analysis show five main themes; 1) Social affiliation, 2) Guidance and facilitation, 3) Self-esteem and identity, 4) Societal expectations, 5) Age and maturity. These findings have been discussed in relations to former research, the educational system and four theories; Biestas theory about the purpose of education (2011, 2017, 2020), Bronfenbrenner’s bio-ecological system theory (1979, 1992, 2005; Kvello, 2013), Eriksons theory of development (2000) and Deci and Ryan’s self determination theory (2000, Skaalvik & Skaalvik, 2018). The study concludes that early intervention is crucial, and transitions are critical. It is also important to have a sense of autonomy in one’s own education. If the pursuit of educational qualifications feels imposed, it can lead to a lack of motivation for school. The findings also indicate that dropout rates and school absence can affect ones self-esteem, and negatively loaded concepts such as “truancy” can contribute to lower self-esteem and possibly higher dropout risk. The study also reveal that the participants benefited more from upper secondary education when it felt like an autonomous choice, both when it comes to qualification and socialization as well as subjectification (Biesta, 2017). The paper argues that the best way to achieve completion of upper secondary school for as many students as possible may involve providing increased choices within the framework of laws and curricula, both for students and schools.