| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det er få gode kilder til jod i kostholdet vårt, og siden disse i tillegg ikke blir spist regelmessig i tilstrekkelige mengder, har mange for lavt inntak av jod. I makroalger er det funnet høye nivåer av jod. Anbefalt inntak av jod har et så smalt intervall at det å inkludere makroalger i kosten kan føre til et for høyt inntak av jod. Det er funnet varierende innhold av jod både mellom arter og innen samme art, og dette gjør det vanskelig å estimere mulig jod eksponering fra makroalger. Det er også funnet varierende nivåer av tungmetaller og giftige halvmetaller i makroalger. Om makroalger med høyt nivå av tungmetaller og halvmetaller spises ofte og i store mengder, kan dette føre til negative helseeffekter. Studiemål: Å kartlegge inntaket av makroalger blant konsumenter i Bergen og Oslo, beskrive nivået av jod, tungmetaller, og halvmetaller i makroalgeproduktene de inkluderer i kosten, og vurdere status av disse elementene i urinen fra deltakerne. Metode: Informasjon om deltakernes makroalgeinntak ble samlet inn, sammen med seks urinprøver. Prøver av makroalgeprodukter som deltakerne spiser hjemme ble også samlet inn. Makroalgeprøvene ble analysert for jod, total arsen, kadmium, bly og kvikksølv ved hjelp av induktivt koblet plasma masse-spektrometri. Urinprøvene ble analysert for jod, total arsen og kadmium med tilsvarende metode. Resultat: Noen av deltakerne spiste makroalger flere ganger daglig. Gjennomsnittlig innhold av jod, total arsen, kadmium, bly og kvikksølv i makroalgeprøvene var: 175 mg/kg, 16 mg/kg, 0.39 mg/kg, <0.40 mg/kg, og <0,07 mg/kg. Innholdet av jod og total arsen var høy i makroalgeprøvene, spesielt i arter fra Laminaria og Saccharina familiene, men varierte også veldig mellom og innad i de forskjellige makroalgeartene. Nivået av kadmium i makroalgeprøvene var generelt lavt og mindre variert, men noen rødalge-arter hadde høye nivåer av kadmium. Nivået av bly og kvikksølv var lavt i makroalgeprøvene, men et par prøver hadde et forhøyet nivå av bly. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av jod, total arsen og kadmium i urinen til deltakerne var: 270 µg/l, 79 µg/l, and 0.5 µg/g kreatinin. Noen deltagere hadde høy eksponering av jod. Konsentrasjonen av kadmium i urin var lav, men konsentrasjonen av total arsen i urin var høy. Maksimum innhold av jod i 12 av de 15 undersøkte makroalgearter ville oversteget øvre toleransegrense for jod dersom en fem grams porsjon ble spist. Ni av artene overstiger «lowest observed adverse effect level», den laveste dosen jod som er vist å gi observert negativ helseeffekt hos mennesker, dersom en tilsvarende porsjon spises. En porsjon på fem gram makroalge fra hver av de undersøkte artene var innenfor v trygge verdier av kadmium ved både maks og gjennomsnittlig kadmium nivå for hver art. Når det estimerte innholdet av uorganisk arsen ble satt som 1% av maksimum total arsen i fem gram inntakssenario, blir eksponeringsmargin (forhold mellom dosen en eksponeres for og referansepunkt for gitt effekt) under 100 for de fleste artene. Ved eksponeringsmargin under 100 kan ikke negativ effekt av dosen utelukkes. Konklusjon: Makroalger er en kilde til jod, men nivået av jod som er funnet i makroalger i denne oppgaven kan føre til for høyt inntak, og kan være skadelig for utsatte grupper. Denne oppgaven viser at konsum av makroalger førte til høy eksponering av totalt arsen, og en eksponering av kadmium innenfor trygge rammer. Likevel skal ikke negativ helseeffekt fra kadmium i makroalger overses, da høye verdier av kadmium ble funnet i flere av prøvene. Den største usikkerheten beskrevet i denne oppgaven er nivået av uorganisk arsen, som selv ved lavt estimert forhold mellom uorganisk og total arsen, kan føre til for høyt inntak av uorganisk arsen. Det er behov for kontroll og innføring av regelverk om mengde jod og giftige metaller tillatt i makroalger som brukes som mat. | |
