Syntaktiske og morfologiske trekk i innlærerspråk

Abstract

Denne masteroppgaven er skrevet innenfor fagfeltet norsk som andrespråk. Den undersøker syntaktiske og morfologiske trekk i innlærerspråk basert på et longitudinelt datasett. Datasett består av 44 tekster skrevet over en periode på ett år av en og samme informant som har russisk som førstespråk, i forbindelse med norskopplæring. Prosjektet bygger på dynamisk systemteori som er en av flere brukstbaserte tilnærminger. Kjernen i dynamisk systemteori er å se på utvikling som ikke-lineær, tilpasningsdyktig og interaktiv. Utviklingen er resultat av både ytre påvirkning og indre omorganisering. Hovedproblemstillingen for oppgaven er følgende: Er det syntaktiske eller morfologiske trekk som stabiliserer seg først i innlærerspråket? Med ‘stabilisere seg’ menes det at det blir mindre variasjon i bruken av trekket og at innlærere har begynt å bruke trekket oftere i tråd med målspråksnormen (bokmål). Trekkene som ble valgt, er V₂-regelen, inversjon og plassering av setningsadverbial i kategorien “syntaktiske” og adjektiv/substantiv kongruens og finitthet i kategorien “morfologiske”. Oppgaven har også en underordnet problemstilling: Er det andre faktorer enn vanskelighetsgraden til trekket og variasjon i obligatorisk kontekst som påvirker tilegnelse av syntaktiske og morfologiske trekk? Med “andre faktorer” menes her ikke-språkspesifikke variabler som tradisjonelt har blitt brukt til å beskrive språklig utvikling og syntaktisk kompleksitet (for eksempel, type-token-ratio, løpeord per t-enhet med mer). I oppgaven har jeg sett på variasjon i anvendelsen av de syntaktiske og morfologiske trekkene i forskjellige språklige konteksten. Jeg har også sett på mestringsprosent og feilprosent av de forskjellige trekkene. Analysen viste at de valgte trekkene varierer i vanskelighetsgrad og hvor stor utfordring de representerer for innlæreren. Den viste også at midt i observasjonsperioden hadde innlæreren en stabil periode i språklæring som karakteriseres ved nedgang i variasjon av de undersøkte trekkene. Analysen viste videre at kategoriene “morfologiske” og “syntaktiske” var altfor sammensatte for å kunne gi et definitivt svar på problemstillingen. Det er også andre ikke-språkspesifikke faktorer som påvirker utviklingen og tilegnelsen av trekkene i større eller mindre grad.

This thesis is written within the field of Second Language Acquisition. The thesis investigates syntactic and morphological features in the second language acquisition of Norwegian by a russian native speaker. The thesis is based on a longitudinal study. The data consists of 44 texts written over a period of one year by the same learner of L₂-Norwegian. The thesis is based on Dynamic Systems Theory, which is one of several “usage-based” theories. The core of dynamic systems theory is to view development as non-linear, adaptive and interactive. The development is the result of both external influences and internal reorganization. The main research question is: Is it syntactic or morphological features that stabilize first in the language of L₂-learner? By 'stabilise' I mean that there is less variation in the use of the feature and that learners have started to use the feature more often in line with the norm (Bokmål). The syntactic features that were chosen are the V₂ (verb second) rule, inversion and placement of sentence adverbials. The morphological features that were chosen are adjective/noun congruence and finiteness. The thesis also has a second research question: Are there factors other than the degree of difficulty of the feature and variation in obligatory context that affect the acquisition of syntactic and morphological features? By "other factors" I mean non-language specific variables that are traditionally used to describe linguistic development and syntactic complexity (for example, type-token-ratio, mean utterance length, etc.). In the thesis, I have looked at variation in the application of the syntactic and morphological features in different linguistic contexts. I have also looked at the mastery percentage and error percentage of the different moves. The analysis showed that the selected features vary in degree of difficulty and also how much of a challenge they represent for the learner. The analysis also showed that in the middle of the observation period, the learner had a stable period in language learning which is characterized by a decrease in the variation of the examined features. The analysis further showed that the categories "morphological" and "syntactic" were far too complex to be able to give a definitive answer to the research question. The findings show that there are other non-language-specific factors that influence the development and acquisition of the features to a greater or lesser extent.