Istandgjøring av pasientens legemidler på sykehuspost

Abstract

Bakgrunn og formål: Sykepleiere spiller en viktig rolle i det å tilby helsetjenester av kvalitet, og har en avgjørende rolle i legemiddelhåndteringsprosessen. Studier har avdekket at de fleste legemiddelavvik skjer under administreringen, som utgjør en pasientsikkerhetsrisiko. Faktorer som bidrar til slik avvik er blant annet forstyrrelser under arbeidet og feil håndtering av medikamenter. Norge, og andre steder i verden, er allerede preget av mangel på sykepleiere, der økt arbeidsbelastning og tidspress er medvirkende faktorer. Behovet for yrkesgruppen forventes å øke betraktelig i fremtiden. En løsning på arbeidsbelastning og tidspress kan være oppgaveglidning. Studien ble gjennomført med formål om å undersøke sykepleiers holdninger og eventuell tidsbesparelse av en ny klinisk farmasøytisk tjeneste. Metode: En prospektiv observasjonsstudie på Medisinsk intensiv overvåkning (MIO) ved Stavanger universitetssykehus (SUS) ble foretatt, i perioden september 2022 til april 2023. Kvantitative og kvalitative forskningsmetoder ble brukt. Alle sykepleierne fikk tilbud om å delta i prosjektet. Spørreundersøkelser ble sendt til deltakerne før og etter prosjekt. De ble observert, og medgått tid til gjennomføring av istandgjøringsoppgaver ble registrert. Studenten gjennomførte så istandgjøringsoppgaver til pasientene på sengepost, og tok senere tiden på seg selv. Avslutningsvis ble det avholdt to fokusgruppeintervjuer med formål om å finne ut hvilke tanker sykepleierne hadde om prosjektet og eventuell implementering av tjenesten. Resultater: I spørreundersøkelsene ble følgende fordeler nevnt: økt pasientsikkerhet, tidsbesparelse, økt tid til pasientnære oppgaver, raskere administrering og mindre tidspress. Oppgitte ulemper var følelse av å miste kontroll, risiko for kompetansefrafall og medisinendringer. Tidtakingsresultatene, som viste at studenten brukte signifikant mindre tid på å istandgjøre legemidler sammenlignet med sykepleierne. I fokusgrupper ble det trukket frem sykepleiernes egenvurdering, nyttighet av tjeneste, pasientsikkerhet, tidsbesparelse, tjenestebeskrivelse og samarbeid med annet helsepersonell identifisert. Konklusjon: Funn fra undersøkelsen viser at oppgaveglidning til apotekpersonell avlaster sykepleiere og gir økt tid til pasientnære oppgaver. Større studier bør likevel gjennomføres på grunnlag av resultatene og tilbakemeldingene fra denne studien.

Background and aim: Nurses play an important role in providing quality healthcare, thus having a crucial role in the drug handling process. Studies have revealed that most medication errors occur during administration, posing a patient safety risk. Factors contributing to such errors include disturbances during work and incorrect handling of drugs. Norway and other places in the world, is already suffering a shortage of nurses, with increased workload and time pressure being contributing factors. The need for this particular group of healthcare workers is expected to increase significantly in the future. One solution to workload and time pressure may be task shifting. This study was conducted with the aim of investigating nurses’ attitudes and possible time saving of a new clinical pharmacy service. Methods: A prospective observational study on the general medicine intensive care unit (MIO) at Stavanger university hospital was carried out, in the period September 2022 to April 2023. Both quantitative and qualitative research methods were used. All nurses were offered to participate in the project. Questionnaires were sent to the participants before and after the project. They were observed, and time spent on completion of drug preparation tasks were registered. The student then carried out preparation tasks for the patients in the ward, and later recorded the time spent. Finally, two focus group interviews were organized to find out the nurses’ thoughts and opinions about the project and possible implementation of the service. Results: In the surveys, the following benefits were mentioned: increased patient safety, time savings, more time to do patient-related tasks, less time from preparation to medicine administration and better time management. Disadvantages included a feeling of losing control, risk of losing medication expertise and medication changes. The recorded time results proved that the student spent significantly less time preparing medications compared to nurses. In focus groups, the nurses highlighted: nurses’ self-assessment, usefulness of service, patient safety, time saving, service description and collaboration with other healthcare professionals were identified. Conclusion: Findings from the study show that task shifting to pharmacy staff relieves nurses and allows more time for patient-centered tasks. However, larger studies should be conducted based on the results and feedback from this study.