Keiserens Nye Klær og Arbeidersønnen: Historien om Tore Stubberud og hans bidrag til oppgjøret med marxismens posisjon i norsk kulturliv og akademia, 1977 – 1982

Abstract

Historien om det 20. århundret er i stor grad historien om ideologiske konflikter. Denne masteroppgaven kaster lys på én spesifikk debatt blant de intellektuelle i Europa. Ut av den langvarige debatten om marxismens posisjon i Frankrike, oppstod det en avlegger som fant veien til samfunnsdebatten i Norge. En ung filosof med navn Tore Stubberud reiste til Paris som journalist på vegne av den lille borgerlige avisen, Morgenbladet. I Paris intervjuet han en gruppe filosofer som senere ble kjent som "nouveaux philosophes" (nye filosofer). Ikke egentlig en enhetlig gruppe, men likevel en gruppe enkeltpersoner som til felles hadde en ny form for kritikk som ble døpt "anti-marxisme". Disse filosofene var inspirert av Aleksandr Solzjenitsyns oppsiktsvekkende beretning om livet innenfor det sovjetiske tvangsarbeidssystemet – GULag-Arkipelet (På fransk i 1974). For de nye filosofene var det på tide for vestlige intellektuelle å avstå fra ethvert forsøk på å rettferdiggjøre marxistenes handlinger, samt deres forsøk på å forklare hvor og hvordan de marxistiske regimene hadde skilt lag fra den «sanne» marxismen. I Norge hadde det kulturelle klimaet endret seg etter 1968. To nye, radikale, politiske partier ble født i form av AKP-ml og SV, og antallet anti-autoritære studenter med politisk orientering skjøt i været. Under slike forhold trengte påvirkningen av marxisme, i dens utallige variasjoner, inn på universiteter, tidsskrifter, aviser og forlag. Resultatet av denne endringen var et giftig og dogmatisk miljø, der meningsforskjeller ofte ble møtt med polemiske angrep; eller enda verre – de ble simpelthen ignorert. Til dette miljøet brakte Stubberud den anti-marxistiske kritikken gjennom intervjuer med noen av de nye filosofene. Disse intervjuene ble senere grunnlaget for hans egen bok kalt Anti-Marx (1978). Denne boken vakte stor debatt i Norge. Denne masteroppgaven gjør et forsøk på å kaste lys over den debatten som oppstod i kjølvannet av Anti-Marx. Dette blir gjort gjennom en hermeneutisk tilnærming til analysen av kildene. Målet med oppgaven er å sette den anti-marxistiske debatten i Norge – dens betydning og innvirkning – samt Stubberuds rolle i det hele, inn i sin historiske sammenheng.

The history of the 20th century is in large part the story of ideological conflicts. This thesis focuses on one specific ideological debate among intellectuals in Europe. Out of the long-lasting debate on marxism in France arose a sapling which took root in the debate climate of Norway. A young and driven philosopher with the name of Tore Stubberud travelled to Paris as a journalist on behalf of the minor newspaper Morgenbladet. In Paris he interviewed a group of philosophers that came to be known as nouveaux philosophes (new philosophers). Not really a unified group, but nevertheless a collection of individuals that had in common a new form of criticism which was baptised ‘Anti-marxism’. These philosophers were inspired by Alexandr Solzjenitsyn’s eye-opening historic account of life within the Soviet forced labour camp system – The Gulag Archipelago (1974). For the new philosophers it was time for western intellecutals to forfeit any attemps to justify the actions of marxists, as well as their attemps to explain where and how these marxist regimes diverged from ‘true marxism’. In Norway the cultural climate had shifted post 1968. Two new, radical political parties were born in the shape of AKP-ml and SV - and the number of anti-authoritarian students that were politically oriented sky-rocketed. In these conditions the influence of marxism, in its’ countless variations, seeped into universities, journals, news-papers and publishers. The result of this shift was a toxic and narrow-minded environment where differences of opinion often were met with polemic attacks; or even worse – they were simply ignored. To this environment, Stubberud brought the anti-marxist critique through interviews with some of the new philosophers. These interviews later became the basis for his own book called Anti-Marx (1978). This book sparked heavy debate in Norway. This thesis is an attempt to shed light on the debate following Anti-Marx through an hermeneutic approach to the analysis. The purpose of the thesis is to put the anti-marxist debate in Norway – its’ significance and impact - as well as Stubberud’s role in it all, in its’ historical context.