| dc.description.abstract | Denne kvalitative oppgaven har som mål å undersøke i hvilken grad redaktørstyrte medier, i henhold til Vær Varsom-plakaten, tar hensyn til hvordan mindreårige kan bli påvirket ved publisering av undersøkende journalistikk på sosiale medier, og hvilket ansvar de bør ta. For å kunne belyse oppgavens problemstilling, har det blitt gjort semistrukturerte intervjuer av 26 personer, etterfulgt av en tematisk analyse. Disse omfatter tolv elever i 9.trinn, en avdelingsleder på en ungdomsskole, en barneskolerektor, organisasjonen Barnevakten, Medietilsynet, menneskerettsjurist Hanne Sophie Greve, krisepsykolog Atle Dyregrov, psykolog Trond Edvard Haukedal, professor Svein Brurås, TV 2s krigsfotojournalist Pål Sørum Schaathun, PFU-medlem Gunnar Kagge, Aftenposten Junior redaktør Marit Midtstigen, rådgiver for sosiale medier i NRK; Laurie MacGregor, leder for digital utvikling i NRK; Reidar Kristiansen og leder for sosiale medier i VG; Mathias Jørgensen. Barnekonvensjonen vil være sentral i oppgaven ettersom den belyser viktige, men kanskje motstridende rettigheter for barn: Rett til informasjon om verden, men også til beskyttelse fra skadelig informasjon. Gjennom de semistrukturerte intervjuene kommer det frem motstridende meninger om hvilket hensyn redaktørstyrte medier tar, og hvilket ansvar de bør ta i henhold til barn. Sentralt er uenighet om hva som er skadelig informasjon for barn og hvor ansvaret ligger for barns medieeksponering. Ingen tidligere generasjoner har hatt så stor tilgang på informasjon om verden, hvor mediedekningen kan fremstå som tettere og mer intens enn noen gang tidligere. Det kan det fremstå som en mangel på kunnskap om og bevisstgjøring rundt konsekvensene av en slik medieeksponering som kan inneha sterke inntrykk, er manglende. De eksakte følgene av dette vil forhåpentligvis fremtidig forskning vise, men denne oppgaven vil gi et innblikk som om mulig kan være til fordel for både barn og redaktørstyrte medier. | |
