Sedimentære miljø, mikrobielle samfunn og porevannkjemi: Sammenligning av sedimenter fra dyphavet og på kontinentalskråningen ved Bjørnøyviften

Abstract

Hensikten med studien er å undersøke om Mohn-Knipovich ryggen har høyere sedimentasjonsrater og mikrobiell aktivitet enn den nærliggende, grunnmarine kontinentalskråningen sørvest for Bjørnøyrenna. Grunnmarine avsetningsmiljø kjennetegnes av høye sedimentasjonsrater og høy mikrobiell aktivitet sammenlignet med dyphavet. Deler av Mohn-Knipovich ryggen er dekket av sedimenter fra Bjørnøyviften, og undersøkes i denne studien for å være et eksempel på et avsetningsmiljø i dyphavet med høy sedimentasjonsrate og høyt mikrobielt aktivitetsnivå. I denne studien sammenlignes litologiske egenskaper, relativ mengde av mikrobielle samfunn og porevannkjemi i sedimentkjerner som representerer hvert sitt avsetningsmiljø; et grunnmarint, og et dyphav. Sedimentkjerne GS19-108-GC25 er hentet fra øvre delen av Bjørnøyviften, ved munningen av Bjørnøyrenna. Sedimentkjerne GS19-108-GC05 er hentet fra dyphavet, vest for Mohn-Knipovich ryggen. Bjørnøyrenna-isstrømmen har sannsynligvis avsatt sedimenter i begge avsetningsmiljøene. Paleoisdynamikken til isstrømmen rekonstrueres og korreleres med sedimentkjernene for å gi sammenlignbare sedimentasjonsrater. Studiene viser at sedimentasjonsraten har vært høyere på Bjørnøya i sen-weichsel relativ til i dyphavet vest for Mohn-Knipovich ryggen. Dette har endret seg i holocen der sedimentasjonsraten er høyere i dyphavet vest for Mohn-Knipovich ryggen sammenlignet med Bjørnøyviften. Studien viser at til tross for å ha lavere sedimentasjonsrater i holocen, så er den mikrobielle aktiviteten høyere på Bjørnøyviften relativ til i dyphavet. Den relativt høye mikrobielle aktiviteten på Bjørnøyviften forklares ved at de glasiale sedimentene fra sen-weichsel trolig inneholder store mengder med organisk karbon.