«Å ta med noen andre inn i sitt univers»: Ungdommers refleksjoner fra å utvikle en musikk- og teatergruppe på en individuelt tilpasset skole

Abstract

I denne kappen vil jeg kontekstualisere artikkelen “Bringing Someone Else into Your Universe”: Adolescents Reflections from Developing a Music and Theatre Group in an Individually Adapted High School. Artikkelen presenterer resultater fra en deltagende aksjonsforskningsstudie fra utviklingen av en musikk- og teatergruppe med ungdom i en individuelt tilpasset videregående skole i Norge. Først vil jeg kontekstualisere prosjektet innen norsk samfunnsmusikkterapi og gå gjennom tidligere litteratur på dette feltet. Rammeverket i studien er deltagende aksjonsforskningsprosjekt (DAF). Det innebærer blant annet at dokumentasjonsmetodene er valgt i samråd med ungdommene som medforskere. Studien benytter semi-strukturerte kvalitative intervju, fokusgruppeintervju, og feltnotat. Datamaterialet er analysert gjennom stegvis-induktiv-deduktiv analyse (SDI), som slekter til Grounded Theory. 7 individuelle og 1 fokusgruppeintervju er gjennomført med 9 ungdommer og 2 lærere på skolen. Gjennom tematisk analyse kom det frem tre hovedtemaer 1) utvide komfortsonen og muligheter for å utrykke seg selv 2) være mer sosial og føle seg trygg i gruppen og 3) utfordrende øvelser og samarbeid for å tilpasse gruppens innhold og struktur. Ungdommene brukte musikk- og teateraktivitetene til å fremme kroppslig bevissthet, sosiale relasjoner og tilhørighet og utforskning av roller og identitet. Resultatene diskuteres i lys av traumeinformert omsorg og et recovery perspektiv. I musikk- og teatergruppen kunne ungdommene gi jevnalder-reguleringsstøtte ved at de støttet hverandre mot sonen av optimal aktivering i toleransevinduet. I tillegg fungerte gruppen som et identitetslaboratorium, et tolerant sted der ungdommene kunne prøve, feile og eksperimentere med ulike identiteter. Til slutt vil jeg diskutere hvilke implikasjoner denne studien vil ha for videre musikkterapeutisk praksis og forskning, basert på en aksjonsdrevet tilnærming.

In this summary article I will contextualize the main article: “Bringing Someone Else into Your Universe”: Adolescents Reflections from Developing a Music and Theatre Group in an Individually Adapted High School. The article presents findings from a participatory action research study of developing a music and theatre group with adolescents in an individually adapted high school in Norway. First, I will contextualize the project within the field of Norwegian music therapy and review earlier literature within this the field. The methods of documentation were chosen in collaboration with the adolescents in the role as co-researchers. For this purpose, semi-structured qualitative interview, focus group interview and field notes were utilized. The data was analyzed trough stepwise-deductive-analysis (SDI), which has resemblance to Grounded Theory. 7 individual and 1 focus group interview with 9 adolescents and 2 teachers were conducted. During thematic analyzes three main themes emerges: 1) Expanding the comfort zone and possibilities for personal expression 2) Being social and establish a feeling of safety in the group and 3) Challenging exercises and collaborating to adapt content and structure. The adolescents used music and theatre activities to promote bodily awareness, social connectedness and explore and play out new roles and identities. The findings are discussed trough the perspective of trauma-informed care and mental health recovery. In the music and theatre group the adolescents were able to co-regulate with their peers toward the window of tolerance. This is conceptualized as peer-regulation. Additionally, the group functioned as an identity laboratory, a tolerant space where the adolescents could try, fail, and experiment with different identities. Lastly, further implications for music therapy practice and research will be discussed based on the action-driven approach.