"Kan noen skru på lyset?" - En kvalitativ studie av stortingsdebatten on lobbyregulering

Abstract

Kan påvirkningsarbeid som foregår i det skjulte mørke bruke lobbyregister som et verktøy for å skru på lyst? Reguleringsforslag om lobbyregister har vært oppe til høring på Stortinget åtte ganger i perioden 1996-2022. I perspektivet til de partiene som har sittet på Stortinget i hele denne perioden skal det belyses hvorfor lobbyregulering ikke fører frem på Stortinget. Dette har blitt utført gjennom å koble sammen partiprogram, høringer på Stortinget, media og intervjuer med hvert politisk parti. Gjennom den teoretiske lensen til Kingdon (1993) og Herweg (et.al 2015) har agendasettings teori belyst hvorfor lobbyregulering ikke kommer lengre i politikkutformingsprosessen enn agendasetting. Tidligere forskning stadfester at det har forekommet en økning i antall lobbygrupper. Til tross for dette har ikke politikerne endret synet på å regulere lobbyvirksomhet siden første forslag i 1996. Dette kan forklares ved at de ikke anser det som et stort nok problem. Eksperter hevder lobbyregister er den beste formen for regulering med SV og Venstre som forkjempere. Men de andre partiene ser ikke nødvendigheten. Indikatorer viser at det kanskje må skje en spesifikk hendelse for å forandre debatten eller utvide debatten til å se på fenomenet lobbyvirksomhet i sin helhet. En viktig faktor for å utvikle politiske vinduer i det politiske landskapet er et skifte i offentlig opinion, dette har ikke forekommet i denne saken.

Can lobby register be use as a tool to turn on the lights in the darkness of lobbying? Lobby register as a regulatory proposal has been proposed in the Storting eight times in the period 1996-2022. From the perspective of the political parties, this study will show why lobby regulation is not moving forward in Norway. This has been carries out by connecting party programs, hearing at the Storting, the media and interviews from each party. Through the theoretical lens of Kingdon (1993) and Herweg (et.al 2015), agenda setting theory has shed light on why lobby regulation does not come further in the policy-making process than agenda setting. Previous research confirms that there has been an increase in the number of lobby groups. Despite this, the politicians have not changed their view on regulation lobbying since the first proposal in 1996. This can be explained by the fact that they do not consider it a big enough problem. Expert claims that lobby register is the best form of regulation, with support from two. But the other parties do not see the necessity. Indicators show that a specific incident may have to happen to change the debate or expand the debate to look at the phenomenon of lobbying. An important factor for developing political windows in the political landscape is a shift in public opinion, this has not occurred in this case.