Wage Inequality in Rich Democracies : Policies and Politics

Abstract

Økende økonomisk ulikhet er en betydelig utfordring for moderne avanserte demokratier. Økonomisk ulikhet skaper sosiale spenninger, reduserer sosial mobilitet, hindrer økonomisk vekst, og undergraver prinsippet om lik presentasjon som endelig kan utfordre demokratiske institusjoner. Denne doktorgradsavhandlingen undersøker hvordan demokratiske regjeringer kan anvende politiske verktøy til å redusere lønnsulikhet og politisk-ideologiske skillelinjer i bruk av slik politikk. Avhandlingen fokuserer særlig på lønnsulikhet ettersom dette er en sentral kilde til ulikheter i økonomiske muligheter og utfall. Lønnsulikhet angår størstedelen av befolkningen ettersom lønn er den dominerende inntektskilden. Gjennom tre artikler utforskes flere sider av økende lønnsulikhet. Først identifiseres de viktigste faktorene for økende lønnsulikhet. Deretter utforskes politiske tiltak som kan anvendes for å redusere lønnsulikhet. Endelig analyseres politisk-ideologiske aspekter i bruken av politiske tiltak mot lønnsulikhet.

Den første artikkelen, «Bestemmelsesfaktorer for lønnsulikhet på tvers av demokratier», er den førte systematiske oversiktsartikkelen av kvantitative komparative empiriske studier av faktorer for lønnsulikhet på tvers av rike demokratier. Gjennom systematiske søk i tverrfaglige databaser ble 25 av 1965 identifiserte studier inkludert. Studiene utførte komparative analyser og innfridde kvalitetskriterier. Sentraliserte lønnsforhandlinger og høy dekning av kollektive avtaler bidro konsistent til lavere lønnsulikhet, mens store forskjeller i befolkningens kompetanse økte lønnsulikhet. Med utgangspunkt i disse studiene ble et empirisk informert teoretisk rammeverk utviklet for å bedre forstå faktorer som driver økende lønnsulikhet. Dette rammeverket er også nyttig for å veilede fremtidig forskning.

Den andre artikkelen, «Hvilken offentlig politikk reduserer lønnsulikheter?», undersøker politiske tiltak for lønnsulikhet. Fokuset rettes spesielt mot politiske verktøy som direkte påvirker lave lønninger eller indirekte påvirker lave lønninger via arbeidstakere og arbeidsgiveres insentiver. Empiriske data ble innhentet og analysert for 29 rike demokratier. Resultatene viste nasjonal minstelønn, arbeidsbetingede stønader/ytelser («in-work benefits») og lovfestet stillingsvern er de mest relevante tiltakene for lønnsulikhet. Land med sjenerøs eller ingen lovfestet minstelønn har lavere lønnsulikhet, mens land med lav minstelønn har høyere lønnsulikhet. Land med sjenerøse arbeidsbetingede ytelser og strengt stillingsvern har høyere lønnsulikhet. For å bedre forstå politiske faktorer som skaper lønnsulikhet, fokuserer den tredje artikkelen på politisk-ideologiske skillelinjer i bruk av arbeidsbetingede stønader.

Den tredje artikkelen, «Arbeidsbetingede stønader: (hvordan) spiller regjeringens ideologi en rolle?», medforfattet med Joan Abbas, bruker innsikter fra den andre artikkelen og undersøker politikken bak arbeidsbetingede stønader. Denne typen stønad er designet for å supplementere lave lønninger. Det var en mangel på studier av arbeidsbetingede stønader med et komparativt perspektiv. Studien undersøker hvordan regjeringers ideologiske orientering (venstre-/høyreorientert) påvirker bruken av arbeidsbetingede stønader basert på data for 30 rike demokratier i 2001-2013. Resultatene viser at arbeidsbetingede stønader inntar forskjellige institusjonelle former i ulike land, enten via skattesystemet eller mer tradisjonelle sosiale tiltak. Arbeidsbetingende stønader er hovedsakelig brukt av høyreorienterte regjeringer som også er mest tilbøyelig til å utvide denne typen stønad. Venstreorienterte regjeringer er derimot mindre tilbøyelig til å benytte og eventuelt ekspandere arbeidsbetingede stønader dersom det er en høy grad av kollektive lønnsforhandlinger som dekker mesteparten av den yrkesaktive befolkningen.

Som sammenfatning bidrar avhandlingen på flere måter til eksisterende forskning på økonomisk ulikhet og velferdsstaten. Empirisk identifiseres sentrale faktorer for økte lønnsulikheter samt politiske tiltak som kan motvirke denne utviklingen. Disse funnene videreutvikles gjennom analyser som viser hvordan politisk kontekst former lønnsulikhet. Generelt bidrar venstreorienterte regjeringers politikk til reduserte lønnsulikheter, mens høyreorienterte regjeringers politikk bidrar til økte lønnsulikheter. Teoretisk bidrar avhandlingen med et teoretisk rammeverk for en mer nyansert forståelse av faktorer som øker lønnsulikhet. De nye teoretiske og empiriske innsiktene i denne avhandlingen kan informere fremtidig forskning og politikk. Samlet bidrar avhandlingen med kunnskap om mekanismer bak lønnsulikhet og identifiserer de mest effektive politiske tiltakene mot lønnsulikhet.

Growing economic inequality is a major challenge for modern advanced democracies. Economic inequality creates social tensions, reduces social mobility, undermines equal representation and may ultimately challenge democratic institutions. This PhD dissertation examines how democratic governments can tackle economic inequality through policies that reduce wage inequalities and the underlying politics of these policies. The focus of this dissertation is specifically wage inequality, as this is a major component in inequality of economic opportunities and outcomes. After all, for most people wages are the dominant income source. Through three separate articles, this dissertation identifies the primary drivers of wage inequality, explores potential policy solutions, and analyses political aspects of applying policy measures for less wage inequality.

The first article, “Determinants of wage inequality across advanced democracies”, represents the first systematic review of quantitative comparative studies of drivers of wage inequality across rich democracies. A systematic search in cross-disciplinary databases first yielded 1965 studies, of which, after closer screening, 25 were relevant and included in the further review. These studies comparatively analysed wage inequality and passed proposed quality assessment criteria. Centralised bargaining structure and high coverage of collective agreements consistently reduced wage inequality, while skill dispersion increased wage inequality. Based on these studies, I developed an empirically informed framework for understanding determinants of wage inequality that can also guide future research.

The second article, “Which government policies reduce wage inequality?”, specifically examines policy instruments for wage inequality, as opposed to wider structural determinants such as collective bargaining and skill distribution. I focus on policy instruments that can impact low-wage employment directly or indirectly through workers' and employers' incentives for low pay. I collected and analysed data for 29 rich democracies and from 2001 to 2018. I find that countries with generous statutory minimum wage levels and countries without statutory minimum wages have lower wage inequality, in the latter case because they have well-functioning collective bargaining. Countries with low statutory minimum wages have higher wage inequality. Moreover, countries with generous in-work benefits and strict employment protections tend to have higher wage inequality.

To better understand how political drivers shape wage inequality, the third article focusses on the politics behind in-work benefits. The article is entitled “In-work benefits: (how) does government partisanship matter?” and is co-authored with Joan Abbas. In-work benefits are meant to mitigate negative effects of low wages and thus reduce poverty and incentivise employment. However, there is a lack of studies on in-work benefits with cross-national perspectives. The article investigates how government partisanship (left-wing or right-wing) impacts levels of in-work benefits based on data for 30 rich democracies in 2001-2013. Results show that in-work benefits take on different institutional forms across countries, either through the tax system or more traditional social policies. Secondly, right-wing governments were more likely to expand these benefits. Contextual factors such as high collective bargaining coverage matter, as left-wing governments are less likely to use the policy when collective agreements cover most workers.

In summary, this dissertation makes several important contributions to research on economic inequality and the welfare state. Empirically, this dissertation not only identifies the key drivers of wage inequality, but also the policies that are likely to reduce wage inequality. These findings are further developed through analyses showing how the political context shapes wage inequality. Generally, the policies left-wing governments implement reduce wage inequality, while the policies favoured by right-wing governments increase wage inequality. Theoretically, I present a framework for a nuanced understanding of drivers of wage inequality. These novel theoretical and empirical insights can inform future research and policies. Overall, this dissertation contributes with knowledge about the underlying mechanisms of wage inequality and the most effective policies to combat it.