Følelsen av leire. Kropp og sansers betydning i erfaring av norsk konseptuell samtidskeramikk.

Abstract

Kan det sanselige være en form for mikroaggresjon? Denne masteroppgaven spør hvilken betydning den sansende kroppen kan ha i opplevelsen av norsk konseptuell samtidskeramikk. Ordet sanselig og de sanseerfaringene som ordet refererer til, har en lang historie med devaluering og assosiasjoner til det kvinnelige og kroppen. Kroppens og sansenes europatriarkalske historie diskuteres i denne masteroppgaven. Ordet sanselig brukes for å beskrive kunst som benytter seg av ulike materialbaserte praksiser, som for eksempel samtidskeramikk. Gjennom masteroppgaven presenteres verk av to samtidskeramikere: Irene Nordli og Linda Morell. De utvalgte samtidskeramiske verkene brukes sammen med teoretiske og filosofiske perspektiver knyttet til kropp og sanser. Noen av perspektivene er kroppens fenomenologi, slik den er formulert av Maurice Merleau-Ponty, og utvalgte perspektiver fra Martin Heidegger. Disse perspektivene leses i nær tilknytning til de utvalgte samtidskeramiske verkene og kan belyse hvordan den sansende kroppen kan involveres i opplevelsen av samtidskeramiske verk. Undersøkelsen av ideen om det sanselige kan forstås som en opposisjon til den kartesianske dualismen, og i denne oppgaven argumenteres det for at det ikke er en dualisme mellom det sanselige og det intellektuelle, men en syntese. Denne masteroppgaven er en utforskning av alternative måter å forstå samtidskeramikk på, der kropp og sanser kan skape nye forståelser for opplevelsen av norsk konseptuell samtidskeramikk.

Can sensuous be a form of microaggression? This master's thesis asks what significance the sensing body can have in the experience of Norwegian conceptual contemporary ceramics. The word sensuous and the sensory experiences to which the word refers, have a long history of devaluation and association with the female and the body. The Europatriarchal history of the body and the senses is discussed in this master's thesis. The word sensuous is used to describe art that makes use of different material-based practices, such as contemporary ceramics. Throughout the master's thesis, works from two contemporary ceramists are presented: Irene Nordli and Linda Morell. The selected contemporary ceramic works are used together with theoretical and philosophical perspectives related to the body and the senses. Some of the perspectives used are the phenomenology of the body, as formulated by Maurice Merleau-Ponty, and selected perspectives from Martin Heidegger. These perspectives are read in close connection to the selected contemporary ceramic works and can shed light on how the sensing body can be involved in the experience of contemporary ceramic works. The examination of the idea of the sensuous can be understood as an opposition to Cartesian dualism, and it is argued in this thesis that there is not a dualism between the sensuous and the intellectual, but a synthesis. This master's thesis is an exploration of alternative ways of understanding contemporary ceramics, where the body and the senses can create new understandings for the experience of Norwegian conceptual contemporary ceramics.