Digital influence, digital platforms and disconnected presence : Long-form leisure reading in the era of ubiquitous digital connectivity

Abstract

Avhandlingen utforsker hva digitalisering gjør med lesing og utgivelse av litteratur som leses for sin egen del. Det handler om langlesing av litteratur for allmennmarkedet og hvordan kontinuerlig digital påkobing preger lesing og litteratur. På den ene siden peker digitalisering mot at fiksjon og sakprosabøker blir digitale i form av e-bøker og lydbøker. På den andre siden peker digitalisering mot den gjennomgående digitaliseringen av samfunnet der digital påkobling er den nye normalen. Lesing og digital frakobling er avhandlingens røde tråd. Avhandlingen bygger på Marcel Merleau-Pontys teori om kroppslig sansing som premiss for menneskelig meningsproduksjon. Jeg utforsker konsekvenser av endring i litteraturformat og lesemedium med vekt på personlige erfaringer. Videre undersøker jeg opplevd innflytelse av kontinuerlig digital påkobling på oppmerksomhet og evnen til konsentrert lesing. Avhandlingen inneholder fire artikler. To av dem bygger på en kvalitativ intervjustudie av voksne litteraturlesere og to artikler bygger på en kvalitativ intervjustudie av litterære forleggere. Den første artikkelen undersøker hvordan digital teknologi og de mulighetene denne teknologien legger til rette for påvirker lesevaner. Artikkel nummer to utforsker lesernes strategier for å lese i kombinasjon med allestedsnærværende digital påkobling. Den tredje artikkelen gransker lydbøkenes innflytelse på forlagsarbeidet og utgivelsesstrategier, mens den siste artikkelen undersøker innflytelsen av gjennomgripende digitalisering ved å se på forleggernes opplevelse av digitalisering og betydningen den har for lesing av litteratur og deres arbeid med litteratur. Funnene i avhandlingen understreker at endringene i kjølvannet av digitalisering er store og kraftfulle. På bakgrunn av analysene i de fire artiklene har jeg kommet fram til fire trekk som kjennetegner den pågående digitale transformasjonen av litteratur og lesing: «Fordelene ved fleksibilitet» tydeliggjør hvordan teknologien i digitale lesemedium skaper flere muligheter for litteraturlesing. Begrepet «plattformeffektivitet» får fram betydningen av nye digitale forretningsmodeller og understreker avhandlingens industrielle perspektiv. «Konsentrasjon som vane» understreker betydningen av å ha erfaring som leser når oppmerksomheten utfordres av kontinuerlig digital påkobling. «Frakoblet tilstedeværelse» er et kjennetegn for lesing som finner sted uten digitale konsentrasjonsforstyrrelser. Frakoblet tilstedeværelse er avhengig av vaner og personlige verdier som påvirker leserens motivasjon og evne til (midlertidig) å koble seg fra for å lese over en viss tid.

This thesis explores the influence of digitalization on long-form leisure and literary reading. It brings new knowledge about the unfolding of literature and literary consumption in the age of constant connectivity. On the one hand, ‘digitalization’ refers to the transformation of both fiction and non-fiction books into digital goods, available as e-books and audiobooks. On the other hand, it refers to the general transformation of society, with digital connectivity as the ‘new normal.’ To scrutinize the ongoing transformation regarding literary reading and publishing, the digital disconnection perspective on leisure reading is a pervasive theme throughout this thesis. My theoretical approach builds on Marcel Merleau-Ponty’s argument that bodily perceptions are essential to understanding meaning-making processes. I focus on the perceived consequences of how a cognitive process, such as reading, is affected by a change in the physical reading medium. Furthermore, I scrutinize the perceived influence on attention and reading concentration amid continuous digital connectivity. The thesis includes four articles, two of which are based on a qualitative, interview-based study of adult leisure readers and two on a qualitative, interview-based study of literary publishers. The first article explores how affordances offered by digital technologies influence reading habits. The second article focuses on how readers handle their literary leisure reading amid ubiquitous digital connections. The third article scrutinizes audiobooks’ influence on literary publishers’ work. Finally, the fourth article concerns how literary publishers perceive the influence of digitalization on reading conditions and their professional responsibilities. This thesis highlights the transformational power and radical changes in long-form leisure reading and literary publication in the wake of digitalization. The analyses developed in the four articles resulted in my conceptualization of four characteristical traits in these processes: ‘The flexibility advantage’ pinpoints the increased flexibility in leisure reading brought on by the affordances inherent to digital devices and formats. ‘The platformization efficiency’ highlights the power of change in business models due to digitalization and underscores the thesis’ industrial perspective. Furthermore, ‘the habit of concentration’ highlights how digitalization influences the ability to sustain reading amid ubiquitous connectivity. Finally, ‘the disconnected presence’ is reflected in the media users’ motivation and ability to switch between a connected and a disconnected mode, which benefits from habits and personal values. The notion of disconnected presence offers advantages for cultivating activities requiring sustained concentration, such as long-form reading.