Coping strategies of mental health problems among refugee groups in Norway

Abstract

Bakgrunn: Migrasjon er en stressende prosess som kan påvirke helsen til enkeltpersoner, spesielt når den involverer flukt fra krig, konflikt eller forfølgelse. Posttraumatisk stresslidelse og depresjon er psykiske problemer som ofte rammer de som opplever flukt og traumatiske hendelser i forbindelse med flukt. Kunnskap om disse forholdene er avgjørende, spesielt med asylsøkere og flyktninggrupper når nyankomne i mottakerlandene. Å håndtere disse stressfaktorene og skaffe hjelp ved behov vil forbedre disse befolkningsgruppenes fremtidige livskvalitet og velvære og lette integreringen i lokalsamfunnene. Nye bølger av flyktninggrupper til Norge minner oss om å tilegne oss bedre kunnskap om hvordan mennesker med annen kulturell bakgrunn håndterer psykiske problemer, søker hjelp og får tilgang til nødvendig behandling. Dette doktorgradsstudiet tar sikte på å forstå kunnskapen om psykiske helseproblemer fra enkelte flyktning populasjoner bosatt i Norge og identifisere deres oppfatninger gjennom forklaringsmodeller for psykiske helseproblemer, som depresjon og PTSD, og deres måter å håndtere symptomer og søke behandling på. Metode: Denne doktorgradsavhandlingen hadde som mål å vurdere forskningsspørsmålene gjennom en blandet metode og skapt i tre artikler. Studien startet fra en kvalitativ tilnærming på grunn av bekymring for at visse perspektiver på psykiske helseproblemer kan være forskjellige på grunn av kulturelle aspekter og gjenbosettingsendringer, noe som kan resultere i ineffektive behandlinger eller feildiagnoser. Gjennom fokusgruppeintervjuer (FGI) og ved å utvikle vignetter som skildrer karakterer med symptomer på depresjon og posttraumatisk stresslidelse basert på ICD-10 og DSM-5, hadde denne studien som mål å identifisere individers kunnskap og forklaringer på psykiske problemer blant de flyktning befolkningen i Norge. For å tilegne seg dette valgte denne oppgaven flyktning befolkningsgruppene fra Afghanistan og Syria som topp landene som kommer som flyktninger til Norge. Artikkel 1 var en kvalitativ studie med bruk av FGI med afghanske deltakere bosatt i Norge. Seks fokusgruppeintervjuer ble utført med to vignetter som viste en mannlig og en kvinnelig karakter med symptomer på depresjon og PTSD. Intervjuene ble tatt opp med lyd og video, transkribert ordrett og administrert med programmet NVivo. Analysen identifiserte temaer som inkluderte årsaks- og risikofaktorer og foretrukne behandlinger for vignettfigurenes situasjon. Artikkel 2 var en kvantitativ studie som undersøkte sammenhengen mellom ulike aspekter ved integrering og psykiske plager blant afghanske flyktninger i Norge gjennom en tverrsnitts studie. Ett hundre og fjorten afghanere over 18 år svarte på en nettbasert spørreundersøkelse, og svarte på spørsmål på forskjellige skalaer, slik som Immigration Policy Lab-indeksen (IPL -12/24) og Hopkins symptomsjekkliste (HSCL-25). Artikkel 3 var også en kvantitativ studie som undersøkte forholdet mellom integrering og mestringsstrategier for depresjon blant den syriske befolkningen. Gjennom en nettbasert undersøkelse ble IPL12/24, HSCL-25 (13 elementer) og Brief COPE-skalaer vurdert. Resultater: De kvalitative studiefunnene indikerte at det er kjønns- og generasjonsforskjeller i håndteringen av depresjon og PTSD og i behandlingspreferanser, men også i opplevelsen av traumatiske hendelser under flukt, spesielt for yngre mannlige deltakere. Resultatene fra de kvantitative studiene indikerte at psykiske problemer som depresjon bidrar til integreringsaspektet og mestringsmåter. Resultatene antydet også at afghanske flyktningers mentale helse forbedres ved å tilhøre et fellesskap, føle seg tilkoblet og trygg. På samme måte hindret mestring aktivt på en følelsesfokusert og unngående måte det psykologiske aspektet ved integrering i det afghanske samfunnet, sammenlignet med den syriske befolkningen, som brukte den problemfokuserte og aktive mestringsstilen. Konklusjon: Ettersom migrasjonsprosesser og kliniske omgivelser blir mer tidspresset, kan denne studiens funn utfordre forklaringene i flyktning populasjonene. Ved å kartlegge individuelle oppfatninger av psykiske helseproblemer blant afghanere og andre befolkningsgrupper som syrere, somaliere og ukrainere, kan vi forbedre tilbudet av psykisk helsehjelp og bygge tillitsfulle relasjoner som forbedrer integreringsprosessen for de som lider av psykiske lidelser. Å forstå psykisk helse i en kulturell kontekst kan bidra til å gi bedre helsetjenester til de som trenger det. Resultatene av denne studien kan bidra til å fremme effektive tiltak for psykisk helsevern, åpenhet for de kulturelle perspektivene som kommer fra flyktningmiljøene ved å identifisere deres oppfatninger av psykiske helseproblemer og hvordan man kan håndtere symptomene, spesielt i miljøer hvor integrering er av stor betydning.

Background: Migration is a stressful process that may affect the health of individuals, particularly when it involves fleeing from war, conflict, or persecution. Post-traumatic stress disorder and depression are mental health problems that often affect those experiencing flight and traumatic events in connection with fleeing. Knowledge of these matters is crucial, especially with asylum seekers and refugee groups when newly arrived in the receiving countries. Managing these stressors and acquiring help when needed will improve these population groups' future quality of life and well-being and facilitate integration in the local communities. The new waves of refugees fleeing to Norway remind us to acquire better knowledge about how people from other cultural backgrounds cope with mental health problems, seek help, and access necessary treatments. This PhD study aims to understand the knowledge of mental health problems from some refugee populations residing in Norway and identify their perceptions through explanatory models of mental health problems, such as depression and PTSD, and their ways of managing symptoms and seeking treatment. Method: This PhD thesis aimed to assess the research questions through a mixed-method approach generated in three articles. The study started from a qualitative approach due to concerns that certain perspectives of mental health problems may differ because of cultural aspects and resettlement changes, which can result in ineffective treatments or misdiagnoses. Through focus group interviews (FGI) and vignettes portraying characters with symptoms of depression and post-traumatic stress disorder (based on the ICD-10 and DSM-5), this study aimed to identify individuals’ knowledge and explanations for mental health problems among the refugee population in Norway. To acquire this, this PhD thesis selected the population groups from Afghanistan and Syria as the top countries that come as refugees to Norway. Article 1 was a qualitative study using FGIs with Afghan participants living in Norway. Six FGIs were conducted using two vignettes that displayed a male and a female character with symptoms of depression and PTSD. The interviews were audio, and video recorded, transcribed verbatim, and managed with the program NVivo. The analysis identified themes that included causal and risk factors and preferred treatments for the vignette characters’ situation. Article 2 was a quantitative study that examined, through a cross-sectional study, the relationship between different aspects of integration and psychological distress among Afghans living in Norway. One-hundred and fourteen Afghans over the age of 18 responded to an online survey, answering questions on different scales, such as the Immigration Policy Lab index (IPL -12/24) and the Hopkins Symptoms Checklist (HSCL-25). Article 3 was a quantitative study exploring the relationship between integration and coping strategies for depression among the Syrian population with a cross-sectional study. IPL12/24, HSCL-25 (13 items), and Brief COPE scales were assessed through an online survey. Results: The findings for the qualitative study indicated that there are gender and generational differences in the management of depression and PTSD and in treatment preferences, but also in the experience of traumatic events while fleeing, especially for younger male participants. The results from the quantitative studies indicated that mental health problems such as depression contributed to the aspect of integration and ways of coping. The results also suggested that Afghan refugees' mental health is enhanced by belonging to a community, feeling connected and secure. Likewise, coping actively in an emotion-focused and avoidant manner hindered the psychological aspect of integration in the Afghan community, compared to the Syrian population, which used the problem-focused and active coping style. Conclusion: As migration processes and clinical settings become more time-pressed, this study’s findings may challenge the explanations within the refugee populations. By mapping individual perceptions of mental health problems among Afghans and other population groups such as Syrians, Somalians, and Ukrainians, we can improve the provision of mental health care and build trusting relationships that enhance the integration process for those suffering from mental health disorders. Understanding mental health in a cultural context can help provide better healthcare to those in need. The results of this study can contribute to the promotion of effective measures for mental health care services, openness to the cultural perspectives coming from the refugee communities by identifying their perceptions of mental health problems and how to deal with the symptoms, particularly in settings where integrating is of major importance.